Redigerer Slaget ved La Concepción (avsnitt)

== De chilenske styrkene ==
[[Fil:Gral del Canto.JPG|miniatyr|Chilenernes sjef Estanislao del Canto Arteaga]]
Den chilenske «Division del Centro» under oberst Del Canto ble delt opp i mindre enheter og spredt over den sørlige regionen av de peruanske Andesfjellene. Disse små garnisonene led av mangel på forsyninger av mat, medisiner og ammunisjon.<ref name="Chiles hær">[http://www.ejercito.cl/combate-de-la-concepcion.php Ejercito de Chile (Chiles hær): Combate de la Concepción] {{Wayback|url=http://www.ejercito.cl/combate-de-la-concepcion.php |date=20120510033524 }} <small>Besøkt 26. april 2014</small></ref> Mange chilenske soldater mistet livet på grunn av høydesyke kombinert med kulde, og sykdommene [[tyfus]] og [[kopper (sykdom)|kopper]]. Oberst Estanislao del Canto var derfor meget bekymret for stridsevnen til soldatene, og han ba om tillatelse fra de chilenske myndighetene til å trekke sine styrker ut av fjellregionen, noe som ble avslått av myndighetene. Del Canto reiste derfor selv til Lima for å insistere på at styrkene måtte trekkes ut, og etter et møte med øverstkommanderende Jovino Novoa ble tillatelse til tilbaktrekking gitt.<ref>Mellafe, Rafael; Pelayo, Mauricio (2004). La Guerra del Pacífico en imágenes, relatos, testimonios. Centro de Estudios Bicentenario.</ref>
Planen for tilbaketrekningen var at soldatene i de forskjellige garnisonene skulle slutte seg til hovedstyrken etterhvert som den marsjerte nordover mot La Oroya og Lima.

=== Garnisonen i Concepción === 
[[Fil:Rgto-6-de-linea.jpg|miniatyr|venstre|Chiles 6. linjeinfanteriregiment «Chacabuco» fotografert i 1879]]
Den chilenske garnisonen i Concepción besto av fjerde kompani fra 6. linjeinfanteriregiment «Chacabuco», og var på totalt 77 mann (73 menige og 4 offiserer/befal). De hadde også med seg 3 kvinnelige kokker hovorav en var gravid, og en annen hadde med seg sitt 5 år gamle barn.<ref name="LGDP">[http://www.laguerradelpacifico.cl/CT/CConce.htm La Guerra del Pacifico: Combate de La Concepción] <small>Besøkt 11. august 2017</small></ref> Disse mennene var under kommando av kaptein Ignacio Carrera Pinto. Han var nylig blitt forfremmet til kaptein, men ettersom han ble drept under slaget ved Concepción fikk han aldri vite det selv. Concepción utgjorde chilenernes frontlinje, men garnisonens situasjon var prekær, og de manglet både mat og ammunisjon. Ammunisjonsbeholdningen var nede i kun ett hundre patroner per soldat. Kompaniet hadde heller ikke tyngre våpen å hjelpe seg med. Kaptein Pinto hadde blitt informert om planene for tilbaketrekningen, og ventet på hovedstyrkens tilbaketog for å slutte seg til. 8. juli mottok garnisonen informasjon fra divisjonssjef del Canto i Huancayo at en gruppe sårede soldater med eskorte ville passere Concepción. I samme melding ble det advart om mulige angrep fra montoneros (geriljagrupper) i området<ref name="Chiles hær" />. De 77 mennene i Pintos kompani i Concepción ble satt i høy beredskap i påvente av enten geriljaaktivitet eller den varslede tilbaketrekningen. Del Cantos hovedstyrke med blant annet 6. linjeinfanteriregiment «Chacabuco» lå i [[Huancayo]] (24 kilometer sør for Concepción), men regimentets tilbaketrekning ble hindret av angrep fra peruanske montoneros (gerilja). I tillegg var den chilenske garnisonen i Marcavalle nær La Oroya nedkjempet av peruanerne, noe som blokkerte chilenernes foretrukne retrettrute videre til Lima.

=== De chilenske forsvarsstillingene ===
Ettersom garnisonen i Concepción var tynt bemannet, måtte Carrera Pinto utnytte styrkene på best mulig måte for å kunne slå tilbake et eventuelt angrep. Hans plan var å forskanse seg rundt byens torg og vente på de chilenske hovedstyrkene som snart skulle ankomme. Concepcións torg hadde kaserner på én side og kirken på en annen side, og det var 3 adkomstveier som de peruanske troppene kunne komme inn fra. Derfor ble soldatene delt inn i 3 grupper som skulle gå i stilling ved hver sin adkomstvei. På det nordlige hjørnet stod nestkommanderende løytnant Luis Cruz Martinez klar med omtrent tjue soldater, på det nordvestlige punktet stod det også tjue mann og på det sørlige hjørnet hadde Julio Montt Salamanca ansvaret for de resterende 16 soldatene. Dersom en av disse stillingene ble overmannet var planen at alle skulle trekke seg tilbake til byens kaserne.