Redigerer Slaget ved Hjørungavåg (avsnitt)

== Uværet i Hjørungavåg ==
[[Fil:Valkyrie (Peter Nicolai Arbo) - Nationalmuseum - 18255.tif|mini|left|''Valkyrie''.]]Et voldsomt uvær braket løs, ei skikkelig norsk haglbyge «så svær at hvert hagelkorn veide en øre»<ref>Snorre, side 152. En øre tilsvarte ca. 27 gram.</ref> og det trollske uværet ble vendepunktet i kampen. Kunne et slikt fryktelig uvær komme for å ta parti med nordmennene? Hadde hedningen Håkon jarl tatt i bruk mørke krefter? Snorre nevner at ''noen har sagt'' at han hadde ofret den ene sønnen sin, Erling, og blotet ham for å få seier. Etter det hadde «mannefallet vendt seg og blitt størst hos jomsvikingene».

Det som den nøkterne historikeren Snorre kun såvidt nevner, utmaler ''Jomsvikingenes saga'' og bekrefter til fulle at Håkon jarl ofret for seier den yngste sønnen Erling til den kvinnelige gudinnen, [[fylgje]]n og verneskikkelsen for jarleætten, [[Torgerd Holgebrud]]. Da Torgerd var blidgjort med offer grep hun inn i slaget på jarlens side. Hun viste seg sammen med søsteren [[Irpa]] i luften med stort følge av [[valkyrie]]r på fnysende [[hest]]er og sendte et piskende haglvær mot jarlens fiender. De som hadde evnen til det, kunne se valkyrienes piler drive fienden bort.

Den ledende norske religionshistorikeren [[Gro Steinsland]] mener i hovedverket ''Norrøn religion'' (side 255) at det ikke var utenkelig å ofre til valkyriene før kamp, men mer sjeldent å ofre mennesker, og fortellingen om den syv år gamle Erling er overdreven, underforstått at det ikke hadde skjedd, og tilhører den store legendariske delen av skildringene av det historiske slaget.

De eldste kildene forteller ikke om hverken menneskeofringer eller rasende gudinner, men tvertimot at sønnen Erling deltok i slaget. Han var altså hverken syv år eller ofret til høyere makter. Det legendariske innslaget har sannsynligvis flere årsaker. Dels gir det Sigvalde jarl en unnskyldning for at han flyktet – løftet hans hadde ikke innbefattet han skulle slåss mot troll. For mot gudene kjemper menneskene forgjeves... Den andre årsaken var sannsynligvis at det framhevet grusomheten i den  førkristne religionen.<ref>Näsström: ''Blot'', side 27-28.</ref>