Redigerer Slaget ved Hastings (avsnitt)

==Slaget==
Ifølge [[legende]]n tryglet hertugens sanger og [[ridder]], Ivo Taillefer, om å få lov til å slå det første slaget. Han fikk lov til dette, og red frem foran engelskmennene mens han kastet sverdet og spydet sitt opp i luften og fanget dem igjen, mens han sang en tidlig versjon av «Rolands sang». Ifølge den tidligste kilden til denne fortellingen, ''Carmen de Hastinhae Proelio'', kom en engelskmann frem for å møte ham i [[duell|tvekamp]], og Taileffer drepte raskt sin motstander og tok hans hode som [[trofé]]. I en kilde fra det [[12. århundre]] hevdes det derimot at Taileffer red rett inn i den engelske slagoppstillingen og drepte en til tre engelskmenn før han selv falt.

Enten dette stemmer eller ei, startet selve slaget med at normannerne avfyrte piler. Normanniske bueskyttere trakk ikke strengene lenger enn til kjeven, hvilket med den buetypen de brukte ikke gav nok kraft til å trenge gjennom fiendens skjold. Pilregnet gjorde derfor minimal skade.

Normannernes infanteri og kavaleri rykket så frem, ledet av hertugen og hans halvbrødre [[Odo av Bayeux|biskop Odo]] og grev Robert de Mortain. De kom i nærkamp med engelskmennene, men de kraftige danske stridsøksene og de sterke skjoldene som var klemt fast i hverandre gjorde det umulig å bryte gjennom. Etter forholdsvis store normanniske tap holdt fortsatt skjoldmuren.

Bretonerne på venstre flanke, hvor bakken er slakest, kom først i kontakt med engelskmennene. De var ikke forberedt på motstanden de møtte, og ble raskt brutt opp. Deler av engelskmennenes høyre flanke, muligens ledet av en av kongens brødre, brøt ut og jaget dem nedover bakken i et vilt og uordnet stormløp. Da de nådde flatmark ble da angrepet av normannisk kavaleri, og uten skjoldmuren hadde de ikke noe forsvar og ble slaktet ned.

Engelskmennenes forhastede offensiv ble lagt merke til, og normannerne organiserte falske flukter. Kavaleriet red flere ganger inn mot skjoldmuren, men trakk seg hver gang tilbake og ble forfulgt. Engelskmennene fulgte etter det de trodde var en panikkslagen fiende, for så å oppleve at kavaleriet igjen snudde og tvang dem vekk fra skjoldmuren.

Mot slutten av dagen hadde begge sider lidd store tap. Hertugen var engstelig for at mørkets frembrudd ville tvinge ham til å trekke seg tilbake til skipene, hvor de var utsatt for angrep fra sjøsiden. Han sendte igjen bueskytterne frem, og beordret dem denne gangen til å skyte over skjoldmuren. Pilregnet forårsaket store tap i engelskmennenes bakre rekker.

Datidens slag varte sjelden lenger enn et par timer før den svakere part overga seg. At slaget ved Hastings strakte seg over ni timer, viser forsvarernes desperasjon. Uansett måtte slag avsluttes ved solefall. Godwinson falt kort tid før solnedgang; også hans brødre, Gyrth og Leofwine, falt. Hadde Harold Godwinson overlevd natten, ville forsterkningene nådd frem ved daggry, og da ville han trolig seiret.<ref>{{Kilde www |url=http://hoocher.com/William_the_Conqueror/William_the_Conqueror.htm |tittel=Forsterkninger ved daggry |besøksdato=2022-08-03 |arkiv-dato=2021-10-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211011140424/http://hoocher.com/William_the_Conqueror/William_the_Conqueror.htm |url-status=yes }}</ref>

Oppfatningen av at kong Harold ble ramt av en pil i øyet, skyldes trolig at Bayeuxteppet viser en soldat truffet av en pil ved øyet, men han står oppreist. Hadde han fått banesår, ville han vært avbildet som fallende. I dag antas det at Harold Godwinson er mannen til høyre med stridsøks, slått ned av en normannerridder på hesterygg.<ref>[http://www.primaryhomeworkhelp.co.uk/bt/harold.htm#:~:text=According%20to%20legend%2C%20Harold%20Godwinson,not%20certain%20how%20Harold%20died. Harold Godwinsons død]</ref> Å dø av en pil i øyet var en dødsmåte som ble forbundet med å være skyldig i [[mened]].<ref>[https://books.google.no/books?id=FYpDCSWhypAC&pg=PA241&lpg=PA241&dq=godwinson+arrow+eye+1066+perjury+death&source=bl&ots=bUHv1ypG1B&sig=ACfU3U3fV6QVY2i-qTiRH7RwAPbeWvKeGQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjHpNmk8Kr5AhXLiIsKHdSIA8UQ6AF6BAgxEAM#v=onepage&q=godwinson%20arrow%20eye%201066%20perjury%20death&f=false Frank McLynn: ''1066]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://hoocher.com/William_the_Conqueror/William_the_Conqueror.htm |tittel=En pil i øyet ble forbundet med mened |besøksdato=2022-08-03 |arkiv-dato=2021-10-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211011140424/http://hoocher.com/William_the_Conqueror/William_the_Conqueror.htm |url-status=yes }}</ref> I avbildningen av Harold Godwinsons død var det opprinnelig ikke med noen pil. Den ble tilføyd på 1800-tallet under en fransk reparasjon av teppet. På 1700-tallet er det et spydskaft som holdes over personens hode. I ''Carmen de Hastingae Proelio'' (= Sangen om slaget ved Hastings) hevdes at Vilhelm og tre franske riddere kjempet seg innpå den engelske kongen, og den første stakk lansen sin gjennom kongens skjold og bryst så blodet sprutet. Den neste brukte sverdet til å hugge av kongens hode under [[hjelm]]en; og den fjerde kuttet av beinet hans ved låret og dro det et stykke bort.<ref>[https://www.historytoday.com/shot-through-eye-and-who%E2%80%99s-blame Martin Foys: ''Shot through the eye and who's to blame?]</ref>

Angrepet nådde engelskmennene først på ytre høyre og venstre flanke. Normannerne begynte så å rulle opp linjen fra flankene, og den allerede sterkt svekkede skjoldmuren begynte å vakle. Normanniske fotsoldater klarte dermed å presse seg inn, slik at engelskmennene mistet fordelen skjoldene gav. Da det ble klart at kongen hadde falt, tok mange engelskmenn flukten, mens [[hird]]en fortsatte å kjempe rundt kongens lik og hans standard.

I folkelig overlevering var den døde kongen så skjendet at hans enke Edith måtte identifisere ham.<ref>{{cite book|last=Jones|first=Kaye|title=1066: History in an Hour|year=2011|url=https://books.google.com/books?id=3BHyO6eL3zUC&pg=PA33 |page=33|isbn=9781452392318}}</ref> Ansiktet hans skal ha vært så ødelagt at hun måtte lete frem et merke på kroppen hans.<ref>{{Kilde www |url=http://hoocher.com/William_the_Conqueror/William_the_Conqueror.htm |tittel=Enkens identifisering av den falne kongen |besøksdato=2022-08-03 |arkiv-dato=2021-10-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211011140424/http://hoocher.com/William_the_Conqueror/William_the_Conqueror.htm |url-status=yes }}</ref>