Redigerer Slaget ved Bannockburn (avsnitt)

=== Den første dagen av slaget ===
[[Fil:Mapbannockburn1.svg|thumb|right|300px|En tolkning av slaget ved Bannockburn den første dagen.]]

De fleste slag i middelalderen var kortvarige, ofte avgjort i løpet av noen få timer, og slaget ved Bannockburn er uvanlig ved at det varte i to dager.<ref name="Black"/> Den 23. juni 1314 krysset to engelske kavaleriformasjoner over elven, den første var kommandert av [[Gilbert de Clare, 8. jarl av Gloucester|jarlen av Gloucester]] og [[Humphrey de Bohun, 4. jarl av Hereford|jarlen av Hereford]].<ref name="Black"/> De møtte en gruppe skotter, blant dem også Robert Bruce.<ref name="Black"/> Herefords nevø Henry de Bohun red noe foran de andre, kledd i full rustning på kraftig hest og med lanse i hånden. Da han gjenkjente Robert Bruce, red han hastig mot den skotske konge. Antagelig gjenkjente også Bruce våpenskjoldet til de Bohun, og det var hans familie som hadde tatt imot hans land ved Annandale og Carrick som ble gitt av Edvard I da Bruce var flyktning. Bruce vendte sin lettere hest mot motstanderen, og trippet til side da de Bohun raste forbi og lot samtidig sin øks falle ned på skallen til hans, kuttet gjennom hjelmen og skallen. I noen sekunder var det en forbausende stillhet på begge sider mens de Bohun lå død på bakken og Robert Bruce sto igjen. Med et brøl stormet skottene mot engelskmennene som forsøkte å stille opp i formasjon. Jarlen av Gloucester ramlet av hesten sin og ble reddet av sine væpnere før de flyktet tilbake over elven. Bruce nektet sine folk å fortsette forfølgelsen, og samlet dem om seg.<ref name="Black"/><ref name="bruce_153">Scott, Ronald McNair (1982): Robert the Bruce. Kong of Scots, Carrol & Graf, s. 153</ref><ref>Hyland, Ann (1998): ''The Warhorse 1250–1600'', UK: Sutton Publishing, s. 38</ref>

Den andre engelske kavaleristyrken var ledet av [[Robert de Clifford, 1. baron de Clifford|Robert Clifford]] og [[Henry de Beaumont]], og hvor også Thomas de Gray av Heaton var med, far til kronikøren Thomas Gray som skrev ''[[Scalacronica]]''. I henhold til denne krøniken red Robert Lord de Clifford og Henry de Beaumont, sammen med tre hundre riddere, rundt på den andre siden av skogen mot festningen, mens de holdt seg på åpen mark. [[Thomas Randolph, 1. jarl av Moray]], nevø av Robert Bruce, ledet den avanserende skotske hærgruppen. Da han fikk høre at hans onkel hadde slått tilbake en engelsk styrke på andre siden av skogen, tenkte Randolph athan ville ha sin andel, og dro ut av skogen med sin divisjon og marsjerte over den åpne marken mot de engelske rytterne. Skotten var til fots, og da slaget brøt ut, samlet de seg tett sammen i formasjonen [[schiltron]], som et piggsvin med lansene stikk ut om seg. I henhold til ''Scalacronica'' ble følgende ordveksling gitt:

Henry de Beaumont ropte til sine menn: «La oss vente litt; la dem komme på; gi dem rom.»

«Sir,» sa Thomas Gray, «Hva enn du gir dem tviler jeg ikke at de vil ha det alt snart nok.»

«Godt,» utbrøt den før nevnte Henry, «om du er redd, stikk av.»

«Sir,» svarte den nevnte Thomas, «det er ikke fra frykt jeg skal fly denne dagen.»<ref name="bruce_153"/><ref name="Maxwell">Maxwell, Herbert, overs. (1907): ''Scalacronica''</ref>

Thomas Gray red inn mellom Beaumont ogWilliam Deyncourt og angrep hvor fienden sto tettest. William ble drept, Thomas’ hest ble spiddet på skottenes lanser, han selv slynget mot marken og deretter tatt til fange. Engelskmennene angrep deretter mer forsiktig, red rundt og forsøkte å angripe den fra alle kanter, men klarte ikke å bryte ned skottenes tette mur av lanser. Nå og da spratt en skotte fram og stakk en av hestene i buken slik at dens rytter ble slynget hjelpeløs mot marken. Dette fortsatte over flere timer uten at noen av partene fikk overtaket. Til sist greide Randolph å dra en fordel av en åpning i det engelske kavaleriet, presset schiltronen og delte fienden i to grupper. Engelskmennene ga opp; den ene halvparten flyktet nordover mot Sterling Castle mens den andre dro i retningen av den engelske hovedhæren<ref name="bruce_154">Scott, Ronald McNair (1982): Robert the Bruce, s. 154</ref> Ifølge ''Scalacronica'' hadde hovedhæren forlatt veien gjennom skogen og rykket fram til en slette i nærheten av Forth bortenfor Bannockburn, og slått leir på «et ulykkelig, dyp, våt myrland hvor den nevnte engelske hæren tok seletøyet av og ble værende hele natten etter sørgelig hadde mistet all selvtillit og blitt altfor misfornøyd av hendelsene denne dagen.»<ref name="Maxwell"/>