Redigerer Slaget ved Austerlitz (avsnitt)

=== Slagets begynnelse ===
Selve slaget fant ikke sted omkring byen Austerlitz, men noen kilometer lengre mot vest, mellom Austerlitz og byen Brünn. Etter slaget ble imidlertid våpenhvilen undertegnet på et slott i byen Austerlitz. Napoleon valgte derfor selv å betegne slaget som «Slaget ved Austerlitz», en betegnelse som er blitt stående. 

[[Fil:Battle of Austerlitz, Situation at 1800, 1 December 1805.png|thumb|De allierte (røde) og de franske (blå) styrkene klokken 18 den 1. desember 1805]] 

Klokken fire om morgenen dagen etter begynner trompetene å gjalle. Etter to timer kom de allierte styrkene ned fra Pratzenhøyden og gikk mot den franske høyreflanke ved byen [[Telnice u Brna|Telnitz]] (tsjekkisk: Telnice u Brna). Fem østerrikske bataljoner angrep den korsikanske legionen som bevoktet byen. Meningen var at angrepet i sør skulle knuse franskmennenes høyre side. De franske troppene der ble trukket tilbake mot nord etter en time. Den russiske generalløytnanten Doktorov mente at seieren var nær, og han bestemte seg for å vente på nye forsterkninger. Beslutningen var fatal. Kvelden før hadde den østerrikske generalen Liechtensteins kavaleri slått leir på feil sted, og da de red på vei til slagmarken støtte de på lange rekker av marsjerende russere. Kavaleriet insisterte på å få forrang og snart gikk alt i stå da de red ut og inn mellom fotsoldatene. 

Fullstendig kaos rådet: kolonner kolliderte, soldater forsvant eller endte i feil korps. Samtidig som dette skjedde fikk franskmennene forsterkninger. I siste øyeblikk ankom Napoleons marskalk Louis-Nicolas Davout slagmarken etter at hæren hans hadde marsjert helt fra Wien på bare 48 timer. Styrkene hans var utslitte etter den lange marsjen, men ble sendt rett inn for å forsvare Telnitz. Med [[Bajonett (våpen)|bajonett]]er på geværene tvang franskmennene de allierte tilbake. Klokken passerte åtte og suksessen var formidabel for Napoleon. Hans {{formatnum:10000}} franske soldater hadde stått i mot {{formatnum:50000}} soldater som prøvde å angripe i sør. De allierte hadde brukt mange tropper på å angripe franskmennene i den sørlige delen av slagmarken og med dette hadde deres sentrum på Pratzenhøyden blitt svekket. Napoleon kunne skimte dette i kikkerten sin og uttalte at «et skarpt hogg, og krigen er over». Napoleon beordret hæren mot Pratzen. 

{{formatnum:30000}} franske soldater med lette kanoner snek seg mot fiendens sentrum. Slagmarken var ennå dekket av tett tåke. Den franske hæren rykket fram da de skimtet de allierte styrkene mens de ropte kampropet «leve keiseren». En russisk offiser slo alarm og sa «min Gud – se der! Det er franskmenn». General Kutusov, lederen av koalisjonshæren sendte ordonnanser til troppene i sør og beordret dem til å komme mot hovedkvarteret. Troppene i sør kjempet ennå og det var nesten umulig å få skaffet noen forsterkninger derfra. Russerne på Pratzenhøyden ble nå jaget vekk av Napoleons soldater som brukte bajonetter. Klokken 11 hadde Pratzenhøyden havnet i hendene til franskmennene, og de alliertes hær var splittet i to.