Redigerer Slaget på Stiklestad (avsnitt)

== Slagdatoen ==
Datoen 29. juli 1030 er i henhold til den [[Juliansk kalender|julianske kalenderen]] som var i bruk i [[middelalderen]]. Etter vår tids kalender (se [[Gregoriansk kalender]]) ville slaget ha falt på den [[4. august]] 1030. Slaget fant altså sted noe senere på sommeren enn datoen 29. juli gir inntrykk av.

I [[Heimskringla]] til [[Sigvat Tordsson|Sigvat Skald]] fortelles det om en [[solformørkelse]] under slaget. Den fant sted 31. august i 1030, og dette har gitt opphav til spekulasjonar om hvorvidt ikke slaget stod sist i august.<ref>[http://stiklestad.no/historie/slaget-1030/slaget-29-juli/ Slaget 29. juli] fra stiklestad.no besøkt 16. oktober 2014.</ref> [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]] regnet i 1830 ut at det var total solformørkelse over Verdalen 31. august 1030. Historikere har etter Hansteens beregning diskutert to hypoteser: Enten fant solformørkelsen sted under slaget som dermed skjedde 31. august eller så er 29. juli riktig dato og solformørkelsen ble diktet til senere. Beskrivelse av solformørkelser ved viktige hendelser er kjente fra andre sammenhenger. Årstallet 1030 regnes ifølge [[Sverre Steen]] som sikkert. Sigvats kvad er en nesten samtidig kilde, mens Snorres kongesagaer, som bygger på Sigvat, ble skrevet 200 år senere. Sigvat var ikke selv på Stiklestad under slaget. Sigvat var i Roma og reiste nordover i august 1030 og ble trolig fortalt om slaget og Olavs død på reisen. Snorre bygger dateringen på kirkelig tradisjon og Olav ble feiret som helgen 29. juli få år etter slaget.{{Sfn|Steen|1972|s=47-48}} I moderne litteratur- og sagaforskning vanlig å betrakte referansen til solformørkelsen som ett av flere [[imitatio Christi]]-motiv i [[Sagaen om Olav den hellige]]. Referansen til solformørkelsen er ikke en gjengivelse av et historisk faktum, men snarere som et litterært grep som gjør at fortellingen om Olav den hellige i Heimskringla etterlikner Kristi liv. Motivet en har etterliknet er mørket som falt over [[Golgata]] ved den niende time da [[Jesus]] døde på korset.<ref>Dette poenget er hentet fra Per Thomas Andersens' «Norrøn litteratur» I: ''Norsk litteraturhistorie'', s 51-52</ref>