Redigerer Slaget på Solent (avsnitt)

==Slaget==
Trefningene den første dagen mellom de to flåtene var sporadisk i de skiftende vindforholdene. Det ble med [[hit-and-run]]-angrep fra galeiene og forfølgelse av fiendens skip som endte opp i kortvarige skuddvekslinger, som gjorde liten skade. Vinden var ikke sterk nok for mer aggressive handlinger. Kong Henrik VIII bivånet kamphandlingene fra [[Southsea Castle]], og om kvelden kom han til flaggskipet [[«Henry Grace à Dieu»]] (også kjent som ''Great Harry'') for et møte med lord Lisle.

Den neste dagene fortsatte kampene, men nå våget de franske galeiene seg nærmere og kom i skarp kamp med 4-5 galeier og [[galeass]]er støttet av 13 mindre farkoster (''row-barges''). Senere på kvelden økte vinden til frisk bris som gjorde det mulig for Lisle å angripe i full bredde. På dette tidspunktet rammes et av de britiske skipene av en katastrofe.

''Mary Rose'' som var viseadmiral sir George Carews skip, var underveis mot de flyktende galeiene som var tatt under beskytning av storskipene. Etter å ha avfyrt en salve skal vindstyrken ha økt så kraftig at ''Mary Rose'' la seg over slik at vann rant inn gjennom kanonportene før de ble lukket. Deretter kantret [[Mary Rose]] og sank. 500 liv gikk tapt. Bare 35 overlevde havariet. (Dette skipet ble hevet over fire hundre år senere og satt på museum.) En dokumentar på History i 2010 har dokumentert at det ble funnet en fransk kanonkule inni vraket. Mary Rose ble antageligvis truffet akter.

Til tross for tapet av ''Mary Rose'' søkte Lisle å fortsette slaget, men måtte avbryte da mørket falt på. Neste dag idet han forberedte seg på fortsatt kamp, oppdaget engelskmennene at d'Annebault hadde trukket seg ut fra Solent. Vinden var nå slik at flåtene etter hvert ble skilt av [[Isle of Wight]]. To dager senere, 21. juli 1545, ga d'Annebault opp og trakk seg tilbake over kanalen.