Redigerer Slaget om Vis (1811) (avsnitt)

=== Sluttfase ===
Selv om den franske fregatten ''Favorite ''hadde fått svært omfattende skader, nådde over 200 av mannskapet land. De satte fyr på skipet og forberedte seg på å angripe Port St. George under ledelse av oberst Gifflenga. Denne byen var nå under kommando av to britiske kadetter som organiserte den britiske og den innfødte befolkningen slik at de dannet en defensiv styrke. Deretter gikk de ut for å møte Gifflenga. De underordnede britiske offiserene informerte Gifflenga om at den britiske skvadronen ville komme tilbake med overveldende mange soldater samt artilleri for å ta den franske styrken. Dersom han overga seg nå derimot, ville han kunne forvente å få bedre betingelser. Obersten innså at han var i en vanskelig situasjon og kapitulerte derfor.<ref name="RG174">Gardiner, s. 174</ref><ref name="WJ358">James, s. 361</ref> 

I Port St. George kom den venetianske kanonbåten ''Ladola ''seg ubemerket inn i havna og fanget nesten den sicilianske kaperbåten ''Vincitoire''. Den venetianske båten ble imidlertid oppdaget da den forsøkte å manøvrere kaperbåten ut av bukta, og ble drevet bort av den resterende garnisonen i byen uten å ha fått med seg noen kaperbåt.<ref name="RW256">Woodman s. 256</ref> 

På havet utenfor Vis anstrengte det britiske mannskapet som hadde ansvaret for beslagene, seg for å bevare prisene sine. ''Corona ''sto i full fyr etter sammenstøtet med ''Active'', og det britiske mannskapet samarbeidet med de italienske krigsfangene for å få flammene under kontroll. De klarte det, men fem mann døde, og flere andre fikk alvorlige brannskader etter at ''Coronas'' brennende stormast kollapset.<ref name="WJ358">James, s. 361</ref> Også på ''Bellona ''var det problemer: Kaptein Duodo hadde til hensikt å sette fyr på ammunisjonslageret for å ødelegge skipet etter overgivelsen. Duodo var dødelig såret, og han beordret derfor sin nestkommanderende til å tenne lunta. Offiseren lovte å gjøre dette, men overga i stedet kontrollen av lageret til det britiske prisemannskapet da de kom. Duodo døde i den tro at lunta hadde blitt tent.  

Hoste var også fortsatt på sjøen og seilte rundt utenfor rekkevidde av Lesinas kystbatteri. Han var rasende over måten ''Flore''s mannskap hadde stukket av på, og sendte et krav til Lesina om at de skulle gi ifra seg skipet.<ref name="WJ358"/> Ved å overgi seg og deretter rømme hadde offiserene på ''Flore ''brutt den uskrevne sjøkrigsregelen om at et skip som firte flagget sitt, overga seg til motstanderen for å unngå ytterligere tap. ''Flore ''hadde kunnet passere uskadd gjennom den britiske skvadronen nettopp fordi den hadde blitt gjenkjent som et skip som hadde overgitt seg. Å misligholde denne uskrevne regelen på denne måten ble, spesielt i Royal Navy, ansett for å være æreløst.<ref name="JH119">Henderson, s. 119</ref><ref name="WJ358">James, s. 361</ref> Franskmennene i Lesina svarte ikke på Hostes krav, og den britiske skvadronen måtte til slutt dra tilbake til Vis for å få reparert skipene sine.