Redigerer Slaget om Berlin (avsnitt)

== Kampene rundt byen ==
Selv etter gjennombruddet ved Seelow møtte de sovjetiske styrkene hard motstand flere steder under og etter omringningen av Berlin. Under stadige kamper trakk general [[Theodor Busse]]s 9.armé seg sydvestover fra Seelow. De ble omringet av russiske styrker under generalene Zjukov og Konev i skogene sydøst for [[Berlin]], men fortsatte å kjempe.

Tyskerne satte inn flere motangrep for å komme Berlin til unnsetning. På ordre fra Hitler angrep Felix Steiner fra nordvest, men oppnådde svært lite med de svake styrkene. Fremstøtet til den nyoppsatte 12. armé (ledet av general Walter Wenck) i sørvest var kraftigere. Wenck disponerte bl.a. avdelinger som hadde vendt vestfronten ryggen – og en del uerfarne, men kampvillige rekrutter. Wencks styrker nådde frem til [[Potsdam]] før de ble stanset.

Fra nordøst klarte rundt 80&nbsp;000 soldater fra 9. armé å ta seg frem til landsbyen [[Halbe]] i [[Landkreis Dahme-Spreewald]] i [[Brandenburg]] rundt 60 km sør for Berlin. De ble omringet og kjempet mot en overmakt på 280&nbsp;000 i slaget ved Halbe. I noen av de kraftigste kampene under hele den sovjetiske omringningen, de varte fra 24. april til 1. mai, ble de knust under forsøk på å slå seg frem til 12. armé. Mer enn 30&nbsp;000 døde, og 25&nbsp;000 ble tatt til fange. Ca. 10&nbsp;000 sivile døde som en følge av kampene. På krigskirkegården i Halbe, en av Tysklands største, er det begravet ca. 24&nbsp;000 mennesker. Også seierherrene hadde store tap. Rundt 20&nbsp;000 sovjetiske soldater ble drept i kampene og ligger begravet på forskjellige krigskirkegårder i området. Disse ligger ofte i sentrum av byene hvor de sovjetrussiske soldatene ble drept.

Det antas at ca. 100&nbsp;000 tyske soldater fra 9. og 12. armé klarte å slå seg vestover eller unnslippe omringningene, for så å overgi seg til de amerikanske styrkene i [[Tangermünde]] ved [[Elben]]. De unngikk derved sovjetisk krigsfangenskap.

[[Fil:Russisk krigskirkegård i Letchin.jpg|thumb|210px|Sovjetrussisk krigskirkegård i sentrum av Letchin på Oderbruch.{{Byline|Paal Sørensen 2009}}]]

=== I randsonen ===
Også i ytterkanten av det egentlig Berlin-slaget gikk sovjeterne til offensiv, men her var fremgangen langsommere. I nord, mellom [[Stettin]] og [[Schwedt]] ved Oder, angrep Rokossovskij [[20. april]]. Her holdt tyskernes 3. panserarmé (under general [[Hasso von Manteuffel]]) stand helt til de måtte begynne tilbaketrekningen den [[26. april|26]]. Hitler hadde imidlertid forbudt enhver tilbaketrekning, og da den meget Hitler-lojale marskalk [[Wilhelm Keitel]] oppdaget den ulovlige retretten, surnet han til og avskjediget von Manteuffels overordnede, generaloberst Gotthard Heinrici. Armeen fortsatte retretten til de nådde den britiske fronten og overgav seg til britene.

Sør for Oderfronten satte Konevs styrker, som omfattet betydelige polske avdelinger, kursen mot [[Dresden]] og andre mål ved [[Elben]]. Her hadde SS-generalen [[Ferdinand Schörner]] fått betydelige forsterkninger. Fra sine stilinger vest for [[Cottbus]], [[Kamenz]] og Bautzen satte han inn et kraftig motangrep. Tyskerne gjenerobret [[Slaget ved Bautzen 1945|Bautzen]], og de beholdt Dresden til kapitulasjonen.

=== Ringen lukket seg ===
20.–27. april lukket ringen seg rundt Berlin, og hovedstaden ble utsatt for et voldsomt bombardement. Totalt skal det ha slått ned rundt 7 millioner granater over Berlin disse dagene. Etter dette tidspunktet var det nesten umulig å forlate byen, det var ingen nye forsterkninger verken tilgjengelig eller som ville ha hatt mulighet til å bli satt inn, og det var klart at det eneste de tyske styrkene hadde muligheter til å gjøre var å forsinke den sovjetiske erobringen.