Redigerer Skråningsstabilitet (avsnitt)

== Skråningsstabilitet ==
Store jordskred starter ofte i ustabile massene nede i skråninger og beveget seg oppover og bakover, helt til bruddflatene griper inn i masser som er så stabile at det ikke kan rase mer. Ustabile masser nede i en skråning oppstår ofte ved menneskelig inngripen ved at en graver ut masser, eller at en elv har gravd ut masser. En kan også få utløst ras hvis stabiliteten er svekket som følge av oppbygging av [[poretrykk]]. Selv om det store bildet er kjent, er det ofte usikkert hvordan rasene ble utløst. Sporene av utløsningsmekanismen vil som regel være skjult på grunn av den seinere utviklingen av raset, og derfor er en henvist til å vurdere forskjellige muligheter og analysere om de er fysisk mulige og sannsynlige.

Poretrykkene kan bygges opp på forskjellige måter: store nedbørmengder, vekten av sedimenter fra istidene, oppbygging av overtrykk i sedimentene som følge av gasslekkasjer og dannelse av [[gasshydrat]], lekkasje av vann fra overtrykk i [[ooze]]-sedimentene under istidsavsetningene eller fra menneskelig virksomheten. Den direkte utløsningen av skred kan være [[tektonikk]] ([[diapir]]er som vokser opp), [[jordskjelv]], gass, gasshydrater, fri gass, sedimentasjon, strøm og bølger, erosjon, økt poretrykk, avsalting, havnivåendringer, islaster og menneskelige aktiviteter. De fleste skred har sin årsak i flere mekanismer.<ref>Tor Eidvin, Arne Kvitrud og Fridjof Riis: PUD vurdering – Ormen Lange skredfare, Petroleumstilsynet, 2004.</ref>

For å forebygge skred gjøres det geotekniske undersøkelser, for å fastsette lagdelingen og få kjennskap til de geotekniske egenskapene. En håndberegnet tidligere stabiliteten ut fra en forventning om hvor bruddflatene vil gå. Bruddflatene vil normalt gå i de svakeste jordlagene.

På 1970-tallet ble det første analyseprogrammene for skråningsstabilitet laget av Lars Grande ved Institutt for geoteknikk ved [[NTH]]. Fra 1980-tallet kom det verktøy basert på [[elementmetoder]]. Disse er blitt stadig mer raffinerte med ivaretakelse av ikke-lineære lastvirkninger, ikke-lineære jordegenskaper, tredimensjonale modeller og tidssimuleringer. Modelleringen og analysene er fortsatt kostbare og arbeidskrevende. Enklere metoder brukes derfor fortsatt, for å få overslag over stabiliteten.