Redigerer Skottlands historie (avsnitt)

=== Kristningen av Skottland ===
[[Kristendom]]men kom antakelig til de sørlige delene av Skottland allerede i løpet av det andre århundre etter Kristus, da denne religionen på dette tidspunktet var vel etablert i [[Romersk Britannia]]. Ifølge legenden ble kristningen innledet ved [[Ninian|den hellige Ninian]]s misjon i [[Cumbria]] på 300-tallet. Ifølge hans [[hagiografi]], var Ninian en [[Britonere|britoner]] som hadde studert i [[Roma]] og ble den første katolske biskop som besøkte Skottland da han ble sendt til [[Hen Ogledd]], det britonske området i det nordlige England og sørlige Skottland. Rundt [[397]] etablerte han Skottlands første kirke, [[Candida Casa]] i [[Whithorn]], og dette ble utgangspunktet for hans virke. Senere reiste han nordover for å arbeide bland [[piktere|pikterne]].

I løpet av de neste århundrene ble imidlertid kristendommen svekket i Skottland, særlig blant pikterne. [[Patrick av Irland|Den hellige Patrick]] beskriver i et brev til [[Clut Ceretic]], [[Liste over konger av Strathclyde|konge av Alt Clut]] pikterne som [[Apostasi|frafalne]], noe som tyder på at kristendommen hadde mistet tak blant dem.<ref>Todd, James Henthorn (1864). [http://books.google.com/books?id=um44AAAAMAAJ&printsec=titlepage#PPA384,M1 ''St. Patrick, Apostle to the Irish'']. Dublin: Hodges, Smith, & Co.</ref> I [[563]] reiste den [[Irland|irske]] munken [[Columba]] til øya [[Iona]] med tolv følgesvenner og etablerte et [[kloster]] der. [[Iona-klosteret|Columbas kloster]] ble et av de viktigste religiøse steder på [[De britiske øyer]], og ble en viktig faktor i å konvertere pikterne og skapte en viktig del av kirkens struktur etter at det romerske styret var slutt på De britiske øyer og [[Angelsaksisk bosetning i Britannia|den angelsaksisk invasjonen]] førte til at kontakten mellom De britiske øyer og [[Kontinentet]] ble redusert. I de følgende årene etablerte munker fra Iona flere klostre i Skottland og ellers på De britiske øyer og på Kontinentet, herunder det viktige og kjente klosteret på [[Lindisfarne]] i [[Northumberland]]. Munker fra Iona sto også bak kristningen av [[Orknøyene]] og [[Shetland]] i tiden før disse kom under kontroll av norske vikinger, og dette kommer blant annet fram i de kristen navnsetting som blant annet [[North Ronaldsay]] (forvanskning av «Rinansey» - St. Ninians øy). Fra tidlige kristne bosettinger i Skottland kommer stavelsen Kil-, fra «cill» (kirke), som i [[Kilmarnock]].

Kristendommen ble grundig etablert utover på [[500-tallet|500-]] og [[600-tallet]]. Iona-klosteret spilte hele tiden en sentral rolle i etableringen av [[Den katolske kirke i Skottland]]. Her ble de skotske kongene begravd fra til Cináed mac Ailpín ([[Kenneth I av Skottland]]) til Máel Coluim mac Donnchada ([[Malcolm III av Skottland]]). En liste over gravsteder fra [[1549]] nevner 48 skotske, 8 norske og 4 irske konger. Columbas legendariske kristning av den piktiske kongen [[Bridei I av pikterne|Bridei]] er blitt stående som historisk vendepunkt, skjønt hendelsen fort kan være [[myte|mytisk]].