Redigerer
Skiens byplan og murbebyggelse etter bybrannen i 1886
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Beaux Arts og historisme== Byplanen og bygårdene ble laget av arkitekter som hadde sin utdannelse fra Tyskland, og [[historismen]] preget den nye bebyggelsen, med nybarokk, nyrenessanse og nygotikk, slik som i andre byer som ble gjenoppbygget etter brann sent på 1800-tallet.<ref name="NB! Registeret"/> Men Skien fikk også et preg som er spesielt i Norge: Ecole des Beaux Arts i Paris, skole for de skjønne kunster, øvet stor innflytelse i Frankrike og USA frem til ca. 1930, også i Tyskland og Østerrike-Ungarn. Skolen sto for en klassisistisk og monumental, franskinspirert [[historisme]], preget av formelt planskjema med symmetrisk og hierarkisk fordeling av fløyer, et malerisk uttrykk rikt på dekor og mønstre, med massiv, symmetrisk fasade, markert og solid sokkel, fremskutt midtparti, monumentalt loftsparti, markerte hjørner og mye bruk av kvaderstein. Stilen bruker virkemidler som små kobbhus (arker trukket tilbake fra vegglivet), støpejernsbekroning, balkonger, dekorerte rekkverk, monumentale trapper, søyler og pilastre. [[Opera Garnier]] i Paris, bygget 1861–75, regnes som det mest innflytelsesrike enkeltbygget. Skien ble spesiell i Norge med dette helhetlige preg av murby før århundreskiftet, svenske [[Sundsvall]] har noe lignende.<ref>Skiensboka, side 22–23 og Andersen 2015, side 69–70.</ref> Hjertet i det nye Skien var den dobbelte trekanten som oppsto ved den trekantede Ibsenparken med de to diagonale gatene, og de tre monumentale bygningene, kirken, Festiviteten og Skiens Sparebank. [[Festiviteten i Skien|Festiviteten]] fra 1891 er et av arkitekt [[Paul Due]]s hovedverk. Bygningen har smal front med kvaderstein mot parken, midtparti med tempelfront, kraftig balkong, klassisistiske pilastre og relieffer og [[Mansardtak]] med [[støpejern]]sbekroning. Festiviteten inneholdt teatersal, dampbad og folkebad og har paralleller i opera- og teaterhus i Europa. Telemark Teater, fra 1975 Teater Ibsen, holdt til i Festiviteten til 2010.<ref>Skiensboka, side 22–23.</ref> <gallery mode=packed> File:Cort Adelersgate 1 - Skien.jpg|Cort Adelers gate 1.{{byline|bitjungle}} File:Kongens gate 12 - Skien.jpg|Kongens gate 12, typisk forretningsgård i nyrenessanse. {{byline|bitjungle}} File:Skien Rådhus og Rådhusplassen.jpg|Skien rådhus og Rådhusplassen.{{byline|Helge Høifødt}} File:Rådhuset i Skien 1905.jpg|Rådhusplassen med Rådhuset til høyre, 1905.{{byline| Ragnvald Nyblin}} File:Festiviteten Skien sett fra sydøst.jpg|Festiviteten sett fra sydøst.{{byline|Helge Høifødt}} File:Borgengården Skien Cappelens gate 2.jpg|Borgengården, Cappelens gate 2, nybarokk 1896, arkitekt Finn Knudsen.{{byline|Helge Høifødt}} File:Ibsenparken sett mot Skien kirke.jpg|Ibsenparken sett mot Skien kirke.{{byline|Helge Høifødt}} </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon