Redigerer Skatvals historie (avsnitt)

== Høvdingsete i vikingtiden ==
=== Aglo skipreide ===
I hele landet hadde man tidlig en provisorisk hjemmevernsordning, der hvert område ([[skipreide]]) i kystnære strøk hadde et ferdig utrustet skip i tilfelle krig ([[leidang]]). Skatval lå innenfor Aglo skipreide. Slik kunne de lokale mennene straks komme til unnsetning i en krigssituasjon. Flere steder har blitt pekt ut av skatvalsbygger og andre som baser for slike langskip, deriblant Fløan (ved to gårder), hvor det var en stor bukt på den tiden ettersom sjøen stod høyere, og Steinvik like ved Steinvikholm. På begge steder er det blitt funnet hustufter fra båtnaust på henholdsvis 40 og 20 meters lengde. I nærheten av begge steder er det også funnet våpen og annet slags utstyr som tyder på at begge steder var bebodd av storfolk. Området der det gamle naustet ved Steinvik lå, har fått navnet Gråtvollen, som ifølge nå avdøde lokalhistoriker [[Jon Leirfall]] mente måtte stamme i fra kvinnenes gråtefulle avskjed med sine menn når landet måtte forsvares. Andre funn, deriblant noen steintavler med inskripsjoner som ble funnet ved Steinvik, ble ødelagt. De omtalte steintavlene ble senere brukt til steingrøfter, en eldre form for drenering.

=== Drapet på Sigurd Ladejarl ===
[[Fil:Eiriksonnenes saga - vignett 4 - G. Munthe.jpg|thumb|Eirikssønnenes tid var en blodig tid, og disse lot Sigurd Ladejarl brenne inne på Aglo i 962 {{byline|[[Gerhard Munthe (1849–1929)|Munthe]] for [[Heimskringla]]|type=Vignett}}]]
[[Fil:A page of Heimskringla.jpg|thumb|''Heimskringla'' av Snorre Sturlason er kilde til kunnskapen om drapet på Sigurd Ladejarl, Håkon på Forbord som den første navngitte skatvalsbyggen, samt Sigurd Jorsalfares Skatval-tilknytning]]
Ifølge ''[[Heimskringla]]'' av [[Snorre Sturlason]] var [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]] kommet over fra [[Lade]] til Oglo (Aglo) på gjestebud i november [[962]]. Huset ble så omringet av [[Eirikssønnene]]s menn, som så satte fyr på lokalet, og Sigurd brant inne. Skatval har senere hatt den tvilsomme æren å ha vært dødssted for en ladejarl. Det er omdiskutert hvorvidt ladejarlen brant inne på Fløan eller Auran, og det har vært fremmet teorier begge veier. Om det var Fløan så er det også usikkert om ladejarlen var hos [[Fljoðaætten]], som antageligvis kom til Skatval et århundre etter. Det er ikke foretatt noen arkeologiske undersøkelser som kan bevise hvor Sigurd Ladejarl ble innebrent.<ref>Auran 2007, s. 65</ref>

=== Håkon på Forbord ===
Den første navngitte skatvalsbyggen er ''Hákon á Forborða'', altså Håkon på Forbord. Gårdsforholdene er ikke beskrevet, men ettersom beskrivelsen er beregnet til [[1096]], er det stor sannsynlighet for at Forbord enda bare var én gård, noe som ble støttet av blant andre [[J.P. Holan]].<ref>Auran 2007, s. 79</ref> Håkon gav husrom til Gisle Illugesson fra [[Island]].<ref>Leirfall 1970, s. 258</ref> Gisle hadde som barn sett sin far Illuge Thorvaldsson blitt drept av Thormod Kallesson og hans svigersønn Gjavvald. Gisle svor hevn, og dro som 17-åring til Håkon på Forbord for å vente på en passende anledning til å møte Gjavvald, som hadde blitt en kjent [[hird]]mann for [[Magnus Berrføtt]].

Sommeren et halvår etter Gisles ankomst, kom Magnus Berrføtt til [[Nidaros]], og Gisle flyttet etter. Håkon rådet Gisle til å smelte voks og smøre dette over ansiktet for å bli mindre gjenkjennelig og slik at det skulle se ut til at han hadde en hudsykdom. Gisle ventet lenge for å ta Gjavvald av dage, men fikk til slutt en ledig anledning og plantet øksen sin i begge skuldrene på Gjavvald. Gjavvald segnet om, men døde ikke umiddelbart. Gisle ble fanget under ståheiet som oppstod, og ble stilt for retten. Gjavvald bad på sitt dødsleie om at Gisle ikke skulle drepes, men [[lendmann]]en [[Sigurd Ullstreng]] fra [[Viggja]] krevde dødsstraff for Gisle og ti islendinger. Det endte med at Gisle ble tilgitt, og fikk plass som en av kongens hirdmenn.

=== Fljoðaætten ===
{{utdypende artikkel|Fljoðaætten}}
Fløan ble tidlig bosatt, og ble også tidlig et sete for en av de mektigste ættene i Norge, Fljoðaætten (fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''fljoðar'', «overflødd land»). Denne ætten ble en lendmannsætt, og satt på Fløan fra omkring 1100 til rundt 1200. Av denne ætten kjenner man til navnet på to personer, nemlig [[Ivar av Fljoðar]] og Ivar Fljoðekoll. Ivar av Fljoðar var gift med [[Sigrid Ranesdatter]], søster av høvdingen Sigurd Ranesson fra [[Steigen]]. Sigrid var viden kjent for sin skjønnhet. Ivar ble sendt til [[Orknøyene]] for å kreve inn skatt på vegne av kong [[Sigurd Jorsalfare]], men innkrevingen var bare noe kongen brukte for å lure unna Ivar, slik at Sigurd kunne ligge med Sigrid.