Redigerer Skarpskytter (avsnitt)

== Skarpskyttere i det norske Forsvaret ==
Skarpskyttere har vært en del av [[kavaleri]]oppsetninger. I [[Norges forsvar]] er en skarpskytter tradisjonelt kategorisert som en [[jeger (soldat)|jegersoldat]]. Funksjonen har vært organisert på en rekke forskjellige måter tilpasset enhetens behov. Stillingen som skarpskytter har vært tildelt én enkelt person i et lag, et lag i en [[tropp]], men også utgjort en hel tropp i et spesial[[kompani]] eller et jegerkompani i en [[bataljon]]. I Hærens manøveravdelinger [[panserbataljonen]], [[2. bataljon (Brigade Nord)|2. bataljon]] og [[Telemark bataljon]] går skarpskyttere under [[kallesignal]]et «sierra» for «S» i det militære [[bokstaveringsalfabet]].

I dagens oppsetninger benyttes våpen som f.eks. skarpskyttergeværet [[HK417]] (2007), [[Barrett M82|Barrett M82A1]] (1990-tallet<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Vaapen/Barrett-M82--skarpskyttergevaer |tittel=Barrett M82 – skarpskyttergevær - forsvaret.no |besøksdato=2020-04-30 |arkiv-dato=2019-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190729035727/https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Vaapen/Barrett-M82--skarpskyttergevaer |url-status=død }}</ref>) og [[Barret MRAD]] (2013). Tidligere skarpskyttergevær inkluderer [[NM149]] (1988), [[Kongsberg KV59]] (1959) og [[Krag-Jørgensen]] (M/1923, M/1925 og M/1930).

Norske skarpskyttere opererer enten som par eller i lag/patrulje. Som par er den ene skytter og den andre observatør, også kalt spotter. Skarpskytterne opererer ofte langt bak fiendens linjer, men også på fronten hvor de støtter andre styrker med presis ild.

Veien fram til å bli profesjonell skarpskytter i Forsvaret tar cirka to år for en som allerede har førstegangstjenesten unnagjort. Utdannelsen er krevende både psykisk og fysisk, og 70 prosent faller fra underveis<ref>{{Kilde www|url=https://www.klikk.no/underholdning/yrke-skarpskytter-i-forsvaret-4452200|tittel=Jobben hans er å drepe, presist og effektivt|besøksdato=2022-07-14|språk=no|verk=www.klikk.no}}</ref>. Utdanningen strekker seg over syv nivåer, hvor de fire nederste er på operatørnivå og de tre øverste som instruktør. Den grunnleggende skarpskytterutdanningen omhandler emner som skyting, avstandsbedømmelse, måloppdagelse, målangivelse, skjul/[[kamuflasje]], observasjonstjeneste, patruljetjeneste, fremrykningsmetoder, kommunikasjon, avansert bruk av kart og kompass, med mer. Tittelen «skarpskytter» i Norge oppnås kun ved å ha bestått og gjennomført spesialistkurset. Personellet selekteres grundig for utdanningen og gjennomføres av [[Hærens våpenskole]], hvor rundt 10 personer utdannes årlig. 

Bruk av [[Raufoss NM140 MP]] materiellødeleggelsesammunisjon mot personell i [[Afghanistan]] har medført noe kontrovers i Norge.<ref name="Dreper fra 1380 meter, VG år">[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=537887 "Dreper fra 1380 meter"], [[Nilas Johnsen]], [[VG]], [[7. oktober]] [[2008]]</ref>