Redigerer Skådalen kompetansesenter (avsnitt)

=== Utbygging av skoleanlegget ===
I 1951 kom de første planene om utbygging av døveskolen, da det ble innsett et behov for økt kapasitet for maks. 115 elever, ved å ta bort sovesalene i hovedbygningen til fordel for internatpaviljonger. Men det skulle vise seg at planleggingen ikke kom videre ettersom utbedringsarbeid på eksisterende bygninger var nødvendig. Gymnastikkbygningen fra 1934 hadde flatt tak, det måtte få skråtak og en ekstra etasje som leilighet for vaktmesteren og hans familie.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 170-174</ref> De to «tysker-brakkene» forble under [[Forsvaret]]s kontroll, og ble først revet i 1965. Det var blitt åpenbart at tomten med de eldre bygningene ikke lenge var egnet som internatskole, som påpekt i en rekke inspeksjonsrapporter fra Oslo helseråd, og Stortingsmelding nr. 42, 1965/66 etterlyste modernisering og utbygging av Skådalen.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 179</ref> Dermed startet en langsom byråkratisk prosess omkring utbyggingen av døveskolen, som dertil ble forlenget av arkitekten [[Sverre Fehn]] som gikk inn i prosjektplanleggingen i året 1969.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 182</ref> 

Fehn innrømte sitt ansvar for de store forsinkelsene ved å påpeke at et byggeprosjekt ikke burde være en hastverkssak.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 184</ref> Dette gikk sterkt utover vedlikeholdsarbeidet ettersom byggearbeidet skulle starte bare for å bli utsatt gang på gang. Man hadde først ønsket å la hovedbygningen være, men da de endelige byggeplanene kunne iverksettes i februar 1974 var det besluttet at den skulle rives. Et eget undervisningsbygg på sørsiden skulle reises som erstatning. På denne tid hadde hovedbygningen lekeplass på sørsiden og gårdsplassen, som var asfaltert, på nordsiden. Da bygningen ble revet ble plassen hvor den sto omgjort til en stor lekeplass med stadium på nordre ende av den nåværende undervisningsbygningen, som i senere tid ble asfaltert. Rivingen fant sted i sommeren 1976, og det nye undervisningsbygget hadde vært åpent siden januar 1976.<ref name=":0">Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 191-192</ref>

Ved åpningen var Skådalen døveskole det første skandinaviske offentlige skolekomplekset som var blitt bygget spesifikt for undervisning av døve elever.<ref name="Skådalen" /> I flere år hadde elevforeldrene med sin «Aksjon Skådalen» arbeidet for få med svømmehall inn i byggeplanene, og fikk gjennomslag, slik at myndighetene tillot et nytt tilbygg til gymnastikkbygningen, som også fikk et trappehus med heis for bevegelseshemmede. Svømmehallen ble åpnet i 1979.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 187, s. 195</ref>

Arkitekt Sverre Fehn ble utsatt for sterk kritikk for anlegget i Skådalen. Blant annet publiserte ''[[Dagbladet]]'' en rekke artikler og innlegg som var negative til den uvante og snodige arkitekturen, eksempelvis omtalte Gert Benneche det nye skoleanlegget som et «betong-helvete» i en reportasje i ''Dagbladet'' i 1975.<ref>{{Kilde www |url=http://www.roomofpossibilities.com/index.php/2015/10/25/skadalen-skole-by-sverre-fehn/ |tittel=Skådalen Skole by Sverre Fehn (engelsk) |besøksdato=2018-07-05 |arkiv-dato=2018-07-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180705062707/http://www.roomofpossibilities.com/index.php/2015/10/25/skadalen-skole-by-sverre-fehn/ |url-status=yes }}</ref> Medieoppstyret var et hardt slag for Fehn som opplevde både berettiget og uberettiget kritikk, slik at han trakk seg tilbake til professorposten ved [[Arkitekthøyskolen]]. Det var internatrommene som vakte reaksjoner, med betongvegger og vinduer på alle kanter, og helserådet i Oslo måtte forlange flislegging i kjøkkenseksjonen hvor det var råbetong på veggene. Betongveggene ble malt i hvitt og tildekking ble satt ovenpå betongen i undervisningsbygningen bare få år etter åpningen i 1976. Det ble ikke gjort i internatbygningene.<ref name="R">{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/Files/publikasjoner/aapentRom/aapent_rom_2014_03.pdf|tittel=Statsbygg|besøksdato=2024-08-14|verk=www.statsbygg.no}}</ref> Men skoleledelsen og elevene var godt fornøyd med det nye skoleanlegget hvor man verdsatte Fehns anstrengelser for å tilrettelegge meget gode forhold for dem.<ref>[https://docplayer.me/45476487-15-september-1977-nr-16.html Døves Tidsskift nr. 16 15. september 1977]</ref> Da 140-årsjubiléet ble feiret 29. til 30. november 1988, var skolen på vei inn i turbulente tider.