Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

==== Samenes båtbygging ====
[[Fil:Olaus Magnus - On Boats that are put Together with Sinews and Tree Roots.jpg|mini|Samisk båtbygging illustrert i bokverket [[Historia de gentibus septentrionalibus]] av den svenske biskopen [[Olaus Magnus]].]]

[[Snorre Sturlason]] og [[Eirik Oddsson]] forteller om sjøsamer som bygde store båter. Disse var ikke klinket, men bundet sammen med sener etter samisk tradisjon. Skipet [[«Ormen»]], som Radu den Rame i [[Salten]] fikk bygget, er vurdert til enten helt eller delvis være bygget av samer. Bak denne tolkningen ligger utsagnet om at Raud hadde mange samer i sitt følge.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 288.]]</ref> I tillegg til sagaberetningene understøtter arkeologiske funn at samene var gode båtbyggere allerede i jernalderen eller tidlig middelalder.

Samene som bodde inne i fjordene hadde god tilgang til tømmer for båtbygging. Derimot var tilgangen til trær heller dårlig for de norrøne folkene ved kysten. En regner derfor med at det var samene som stod for mye av båtbyggingen, i alle fall de største skipene. Uansett anses kunnskapen om båtbygging å ha vært noe som samer og norrøne folk begge hadde.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 135.]]</ref>

Senere på 1600- og 1700-tallet er samenes båtbygging dokumentert i mange skriftlige kilder, en regner derfor at dette er en kontinuerlig tradisjon siden tidlig middelalder.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 289.]]</ref> Sjøsamene bygde [[nordlandsbåt]]er som ''firroinger'', ''seksroinger'', ''åttringer'', men mest kjent er de for bygging av [[jekt]]er i nordlige deler av Nord-Norge. Dette var større skip for transport av varer mellom Nord-Norge og Bergen. Spesielt på 1500-tallet var det stor befolkningsvekst og oppgang i fiskeriene, samiske båtbyggere hadde da gode tider. Fra 1700-tallet kjenner en til at sjøsamene i fjordene i [[Ofoten]], [[Tysfjorden]] og [[Vesterålen]] hadde spesialisert verktøy og smier for båtbygging. I Finnmǫrk (dagens [[Finnmark]]) kjenner en også til at sjøsamene drev med båt- og jektebygging vår og høst, som en del av sesongsyklusen.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 389.]]</ref> De aller største jektene i Nord-Norge ble bygget av samene ved [[Altafjorden]].<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 390.]]</ref>