Redigerer Sjørøveri (avsnitt)

=== Tidlig europeisk middelalder ===
[[Fil:Bateau Viking transporté.jpg|thumb|Vikinger som frakter båten fylt med våpen. Tegning fra Olaus Magnus' historieverk ''[[Historia de Gentibus Septentrionalibus]]'' («De nordiske folkenes historie»), 1555.]]
[[Fil:Evariste-Vital Luminais - Pirates normands au IXe siècle.jpg|thumb|Pirater fra Normandie, maleri av Evariste-Vital Luminais.<ref>[http://worldsofimagination.com/class%20Sea%20Wolf.htm Sea Wolf]</ref>]]
De mest kjente og mest langtrekkende sjørøvere i [[tidlig middelalder]] var de såkalte [[viking]]er; krigere, lovløse og plyndrere fra [[Norden]], og siden også fra øyene i [[Norskehavet]]. Fra hovedsakelig tiden mellom [[793]] og fram til grovt regnet [[1066]] er hva som er karakterisert som [[vikingtiden]] i tidlig middelalder i Europa. Vikingenes teknologi var smale, hurtiggående [[langskip]] som ikke stakk dypt i vannet, noe som gjorde at de lett kunne seile nedover kysten av [[Atlanterhavet]] og gå opp elver for å angriper byer i innlandet over hele vestlige Europa, hovedsakelig i [[Frankrike]] og [[England]], men også så langt unna som [[Sevilla]] i sørlige [[Spania]], som ble angrepet i [[844]]. Vikingene angrep tidvis også kystene i [[Nord-Afrika]] og i [[Italia]]. Østlige vikinger dro nedover de store elvene i Russland og plyndret i områdene rundt [[Svartehavet]] og angrep selveste [[Konstantinopel]].

En forklaring på de plutselig angrepene fra nord var det var en forlengelse av [[folkevandringstiden]]. De betingelser som satte folkegruppene i bevegelse på kontinentet noen hundre år tidligere skjedde deretter i Norden. I kjølvannet av plyndringen kom også norrøn handel og bosetninger som var av langt større betydning. En annen årsak var at bølgen fra nord sammenfalt med en tid da de europeiske monarkiene var svake og den sentrale administrasjonen var dårlig utbygget. Før fransk motstand var blitt organisert var vikingene allerede reist av sted igjen. I England forsøkte man å betale [[danegeld]] for å slippe unna direkte konfrontasjon. Eksempelvis kjøpte den engelske kongen [[Ethelred II av England|Ethelred II]] i [[1002]] og i [[1007]] fred for 13 400 kg sølv. I 1012, etter at [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskopen av Canterbury]] var til fange og drept, ble danskene kjøpt bort for ytterligere 17 900 kg sølv.

Tidlig middelalder var en urolig tid, og herjing og plyndring var ikke forbeholdt norrøne hedninger. I år [[937]] gikk [[Irland|irlendere]] sammen [[Dalriada|skotter]], [[piktere]], [[Wales|walisere]] og nordboere i å invadere England. I [[slaget ved Brunanburh]] greide [[Adalstein av England]] å slå tilbake alliansen av angripere, noe som fikk grunnleggende betydning for den senere politiske utviklingen i [[England]].

I samme epoke var muslimske pirater vanlig i Middelhavet. Mot slutten av 800-tallet hadde [[muslim]]ske sjørøvere etablert seg langs kysten av sørlige Frankrike og nordlige Frankrike.<ref>{{Kilde www |url=http://www.geocities.com/athens/troy/4040/pirates.htm |tittel=''The Pirates of St. Tropez'' |besøksdato=2009-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091026203957/http://geocities.com/Athens/Troy/4040/pirates.htm |arkivdato=2009-10-26 |url-status=død }}</ref> I 846 herjet muslimske angripere [[Roma]] og skadet [[Vatikanet]]. I [[911]] var det umulig for biskopen av [[Narbonne]] å reise tilbake til Frankrike fra Roma da muslimer fra [[borg]]en [[Fraxinet]] i nærheten [[Saint-Tropez]] kontrollerte alle overgangene gjennom [[Alpene]]. Muslimske pirater hadde base på øygruppen [[Balearene]] fra [[900-tallet]]. Fra [[824]] og til [[961]] herjet arabiske pirater fra emiratet på [[Kreta]] hele Middelhavet. På [[1300-tallet]] tvang et angrep fra muslimske pirater den venetianske hertugen av Kreta til å be [[republikken Venezia]] om hjelp for å holde kysten ved Kreta jevnlig bevoktet.<ref>[http://www.cretanews.com/site/index.php?page=art&article=104&lang= «Piracy on Crete»] {{Wayback|url=http://www.cretanews.com/site/index.php?page=art&article=104&lang= |date=20110828205023 }}, Creta News.</ref>

Etter de [[Slavere|slaviske]] invasjonene på [[Balkanhalvøya]] på [[400-tallet|400-]] og [[500-tallet]], bosatte en slavisk stamme seg på landet øygruppen [[Pagania]] i [[Adriaterhavet]] mellom [[Dalmatia]] og [[Zahumlje]] på den første halvdelen av [[600-tallet]]. Disse slaverne gjenoppvekket den gamle sjørøverpraksisen til [[Illyria|illyrierne]] og herjet ofte i [[Adriaterhavet]]. Ved [[642]] invaderte de sørlige [[Italia]] og overfalt den gamle havnebyen [[Siponto]]. Herjingene økte raskt inntil hele sjøregionen var blitt konstant utrygg for alminnelig trafikk.

[[Fil:Nicholas Roerich, Guests from Overseas.jpg|thumb|Oversjøiske «gjester», maleri av Nicholas Roerich, 1911.]]
[[Fil:16th century galley.jpg|thumb|Galei fra 1500-tallet. Illustrasjon fra ''The Story of the Barbary Corsairs'', 1890]]
[[Pagania|Narentinerne]], som de ble kalt, tok seg større friheter så lenge som [[Venezia]]s flåte var opptatt andre steder i Middelhavet, slik som da den drev krigføring i havområdene rund [[Sicilia]] i årene [[827]]-[[882]]. Så snart som flåten kom tilbake til Adriaterhavet, oppga narentinerne midlertidig sine lovløsheter, og undertegnet også en fredsavtale hvor deres leder lot seg døpe. I [[834]] eller [[835]] brøt de avtalen og begynte på nytt å angripe venetianske handelsskip som vendte tilbake fra [[Benevento]]. Alle de militære forsøkene fra Venezia til straffe dem var mislykket. Senere angrep de venetianske skip oftere, også i allianse med [[arabere]]. I [[846]] brøt narentinerne gjennom til selveste Venezia og herjet dens kystby [[Caorle]]. I mars [[870]] kidnappet de bispeutsendinger som var på hjemreise fra kirkerådet i [[Konstantinopel]]. Denne udåden fikk [[Østromerriket|bysantinerne]] til å gå til angrip og straffe dem. Araberne angrep kysten langs Adriaterhavet en gang rundt [[872]] og da keiserflåten til [[Bysants]] trakk seg tilbake, fortsatte narentinerne sine plyndringsangrep, noe som førte til nye sammenstøt med italienerne i [[887]]–[[888]]. Venezia fortsatte å bekjempe dem gjennom hele [[900-tallet|900-]] og [[1000-tallet]].