Redigerer Sjønstå (avsnitt)

== Sjønstå i dag ==
[[Fil:Sjønstå situasjonsplan 1942.pdf|mini|Oversiktskart over bygningene på Sjønstå gård i 1942. I 2022 er bygningene IX, XIII og XIV falt ned/revet]]

Sjønstå har ikke lenger fast bosetning. Det går en sidevei fra [[fylkesvei 830]] ned gjennom Sjønstådalen til stedet, denne følger samme trasé som den tidligere Sulitjelmabanen. 

Folkets hus fra 1936 blir tatt vare på av en forening. På idealistisk basis holdes Folkets hus åpent som kafé med salg av [[møsbrømlefse]] på søndager gjennom sommerhalvåret.<ref>[https://ut.no/turforslag/1112156275/sjnsta-gard Sjønstå gård]; ut.no </ref> Overskuddet brukes til vedlikehold av bygningen.<ref name=SG>{{Kilde www  |url = https://www.altomfauske.no/post/sj%C3%B8nst%C3%A5-g%C3%A5rd |tittel = Sjønstå gård - en perle | besøksdato = 2022-07-30 |utgiver = altomfauske.no |dato = 2021 }}</ref>

=== Fredning av gårdsanlegget ===
Gårdsbygningene teller i dag rundt 20 hus, delvis sammenbygde, og er delt inn i et inntun og et uttun. Inntunet består av våningshus (stuebygninger), stabbur, eldhus og klesbod. Uttunet består av fjøs, stabbur, låve, vedhus og stall. Bygningene har stått uendret siden 1800-tallet og har et landsbyaktig preg.<ref>[[#F1990|Gunnar Berg «Sjønstå – en matrikkelgård som forsvant» side 10.]]</ref> Bygningene er nokså enkle, men viser klart deres funksjoner på gården. Husene har vært utsatt for intenst bruk og slitasje, men har i nyere tid gjennomgått store reparasjoner. Plassen karakteriseres av de enkle husene og deres tilknytning til gården, samt tilknytningen til kulturlandskapet. Gården ligger i skjæringspunktet mellom de tre næringsveiene fiske, jordbruk og den fremvoksende gruveindustrien. Gården viser således omstendighetene folkene opplevde i overgangen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn på 1900-tallet.<ref name=HI/> Gårdene og husene representerer et [[klyngetun]] som det i dag er få bevarte av i Norge.<ref>Stylegar, Frans-Arne: {{snl|klyngetun|Klyngetun}} (24. oktober 2018)</ref>

Stiftelsen Sjønstå gård ble opprettet i 1987 for å ta vare på bygningene og miljøet rundt.<ref> {{Kilde www|url=https://www.purehelp.no/m/company/details/stiftelsensjoenstaagaard/991341889|tittel=Stiftelsen Sjønstå Gård|besøksdato=2022-07-30|dato=|utgiver=Purehelp.no}}</ref>

Gården ble i 2006 fredet av Riksantikvaren. For Nergården er det kun bygningenes eksteriør som er fredet. I Øvergården er både interiører og eksteriører fredet. Fredningsvedtaket omfatter også den gamle innmarka til gården (opprinnelig [[Bruksnummer|bnr.]] 1 og 2) fra elva til øvre platå i terrenget der sommerfjøset står, samt hengebrua over elva.<ref>Fredningsvedtak fra Riksantikvaren (RA), arkiv nr. B–411. Tilgjengelig ved henvendelse til RA.</ref> 

Begrunnelsen for fredningen er at gården er en del av Sulitjelmagruvenes historie og samtidig representerer [[klyngetun]], en tunform som var typisk i Nordland før 1900, men som i liten grad er bevart.<ref name="RA">[http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=3793 Riksantikvaren] www.riksantikvaren.no – Klyngetun i Fauske fredet</ref> Fra 2003 til 2013 ble det brukt omtrent seks millioner kroner på å restaurere klyngetunet og kulturlandskapet rundt gårdene. Bidragsytere var Nordland fylkeskommune, Riksantikvaren, UNI-stiftelsen og [[Statens vegvesen]]. I tillegg har Fauske kommune gitt årlige mindre driftstilskudd til stiftelsen som driver Sjønstå gård.<ref>{{Kilde www  | forfatter = Skomakerstuen, Bjørn  |url = https://www.nettavisen.no/har-brukt-seks-millioner-pa-gammel-gard/s/12-95-3700705 |tittel = Det koster å berge gamle gårder fra 1600-tallet |besøksdato = 2022-07-30 |utgiver = Nettavisen |dato = 25. oktober 2013}}</ref>