Redigerer Sikhisme (avsnitt)

== Historikk ==
Sikhismen ble under Nának og de ni etterfølgende guruene (til 1708) utviklet til en stor religiøs bevegelse med sentrum i Punjab. Under den fjerde guru, Ram Das (aktiv [[1574]]&ndash;[[1581]]), ble Amritsar («nektardammen») grunnlagt. Den femte guru, Arjun ([[1563]]&ndash;[[1606]]), påbegynte byggingen av Det gylne tempel i [[Amritsar]], som med det ble sikhenes hellige by. 

Under trykket fra muslimske herskere ble sikhene etter hvert organisert militært i et krigersamfunn ([[khalsa]]). Denne utviklingen begynte under den 6. guru ([[Har Gobind]], død [[1645]]) og ble fullført under den 10. (og siste) guru ([[Gobindh Singh]], død [[1708]]). Medlemmene av krigersamfunnet ble pålagt å bære ''fem kjennetegn'', også kalt «de fem K-ene» fordi de fem nøkkelordene starter med en K på punjabi: 

* ''kēs'' – uklippet hår (som skjules under en [[turban]])
* ''kaṅghā'' – en liten [[kam]] av tre
* ''kaṛā'' – et armbånd av stål eller jern
* ''kirpān'' – et [[sverd]] eller en [[dolk]]
* ''kacchera'' – en spesiell kortbukse, som bæres under annen bekledning

De skulle også bære tilnavnet Singh, som betyr «løve».

Sikhene førte stadig kamp mot [[Mogul]]-styret i [[Delhi]]. Under [[Ranjit Singh]] (1780–1839) grunnla de et eget rike med sentrum i [[Lahore]]. I 1849 ble de slått av britene, og riket innlemmet i Britisk India. Sikhene forble lojale mot det britiske styret under det store oppgjøret i 1857, og kom derfor til å spille en viktig rolle i hæren, politiet og administrasjonen. De beholdt slike posisjoner også etter Indias frigjøring i 1947. Frigjøringen innebar imidlertid en deling av Punjab mellom India og [[Pakistan]], og 2,5 millioner sikher flyktet til den indiske delen av Punjab. Der gjorde de sine interesser sterkt gjeldende i politiske kamper. I 1966 ble Punjab delt i et hindudominert Haryana og et sikhdominert Punjab, med panjabi og sikhenes eget skriftspråk gurumukhi som offisielt språk.

Fra 1980-årene har deler av sikhbefolkningen i Punjab kjempet for løsrivelse fra India og opprettelse av en egen sikhstat, [[Khalistan]]. Denne kampen har ført til flere blodige oppgjør med den indiske statsmakten, se [[India#Historie]].

I Norge finnes det rundt 3323 medlemmer av sikh-menigheter.<ref>[http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja] - Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2013</ref> Det er menigheter i Oslo ([[Gurdwara Sri Guru Nanak Dev Ji]]), Bergen ([[Bergen Singh Sabha Gurdwara]]) og Lier ([[Gurudwara Siri Guru Nanak Niwas]]).

=== Sikhenes 10 guruer ===
Det var 10 sikh-guruer fra 1539 til 1708:

{| class="wikitable"
! Navn || Tid || Merknader
|-
|1. [[Guru Nának]] || d. 1539 || Stiftet sikhismen
|-
|2. [[Guru Angad Dev]] || 1539–52 || Disippel av Nának, skal ha utviklet [[gurmukhi]]skrifta.
|-
|3. [[Guru Amar Das]] ||  1552–74 || 
|-
|4. [[Guru Ram Das]] || 1574–81 || Svigersønn av Amar Das, grunnla byen [[Amritsar]].
|-
|5. [[Guru Ardjan Dev]] || 1581–1606 || Sønn av Ram Das, bygde [[Det gylne tempelet]] i Amritsar.
|-
|6. [[Guru Har Gobind]] || 1606–44 || Sønn av Ardjan.
|-
|7. [[Guru Har Rai]] || 1644–61 || Barnebarn av Har Gobind. 
|-
|8. [[Guru Har Krisjan]] || 1661–64 || Sønn av Har Rai, døde som sjuåring
|-
|9. [[Guru Teg Bahadur]] || 1664–75 || Sønn av Har Gobind. 
|-
|10. [[Gobindh Singh|Guru Gobind Singh]] || (1675–1708) || Utnevnte boka [[Adi Granth|Sri Guru Granth Sahib]] til sikhenes ellevte, «evige guru».
|}