Redigerer Sibirintervensjonen (avsnitt)

==Tilbaketrekningen== 
[[FIl:Bolshveki_killed_at_Vladivostok.jpg|thumb|Drepte bolsjeviker i Vladivostok.]]
Etter [[første verdenskrig]] besluttet de allierte seg for å aktivt støtte de hvite, anti-bolsjevikiske styrkene i den russiske borgerkrigen. Mens japanerne fremdeles støttet Semjonov, var det admiral [[Aleksandr Koltsjak]]s regjering i [[Omsk]] som fikk støtte fra de allierte hærene. Etter at Koltsjaks regime brøt sammen sommeren 1919, etter at admiralen hadde blitt fanget og drept av [[RKKA]].

Mellom februar og mai 1920 utspilte den såkalte [[Niolajevsk-hendelsen]] seg. [[Anarkisme|Anarkisten]] [[Jakov Tripitsyn]], som inngikk en løs allianse med bolsjevikene, hadde omringet den japansk-okkuperte byen [[Nikolajevsk-na-Amure]], og siden japanerne innså at de var i undertall (med 350 soldater mot Tripitsyns 4000 partisaner), tillot de at Tripitsyns styrker tok seg inn i byen under forhandlingsflagg. Han begynte så å drepe hvite russere i byen, og japanerne gikk til angrep, men ble beseiret og overga seg. Som hevn drepte han de fleste japanerne (bare 122 sivile ble spart), og da en japansk redningsekspedisjon nærmet seg byen i mai, massakrerte Tripitsyn de gjenværende av de opprinnelig 350 japanske soldatene, 450 japanske sivile og 15.000 russiske sivile i byen, som så ble brent. Japan protesterte og forlangte erstatting  fra bolsjevikmyndighetene i [[Moskva]], som svarte med å henrette Tripitsyn, men japanerne mente dette ikke var nok, og brukte dette som unnskyldning til å okkupere den nordlige delen av [[Sakhalin]], og ikke før i 1925 anerkjente de [[SSSR]].

I juni 1920 trakk de gjenværende ikke-japanske allierte seg ut fra Vladivostok, samme år som den tsjekkoslovakiske legion ble evakuert. Japanerne bestemte seg derimot for å bli igjen, siden de fryktet at [[kommunisme]]n spredte seg til områder så nær Japan og [[Japans kolonisering av Korea|det japansk-kontrollerte Korea]] og [[Mandsjuria]]. I 1920 ble de likevel tvunget til å undertegne [[Gongota-avtalen]] for å kunne evakuere sine styrker fredelig ut av Transbajkalia. Dette betydde slutten på Semjonovs regime, som brøt sammen i september.

USA var bekymret for om japanerne hadde planer om å annektere deler av Øst-Sibir, mens Japan egentlig helst ville beskytte seg mot russerne med en bufferstat. I Japan førte Sibir-intervensjonen til politiske stridigheter mellom hæren og regjeringa og mellom ulike klikker i hæren, noe som sto i kontrast mot enheten som hadde vært tilfellet under verdenskrigen. Omtrent 5000 japanske soldater ble drept eller døde av sykdom i Sibir, på en ekspedisjon som kostet over 900 millioner [[yen]].