Redigerer Shunga (avsnitt)

== Felles lykksalighet ==
«Shunga kan være sensuell og komisk, men det var sjeldent voldelig eller utbyttende. De fleste shunga avbildet spreke heteroseksuelle par i felles lykksalighet – og disse trykkene var sannsynligvis avholdt av både menn og kvinner, både unge og eldre, fra ulike samfunnslag, inkludert samuraiherrer som velstående handelsmenn og vanlige folk. Skillet mellom kunst og obskøn pornografi er en vestlig oppfatning. Det var ingen oppfatning i Japan at sex eller seksuell glede var syndig.»<ref name="bbc" />
|}
Shunga var antagelig likt av både menn og kvinner fra alle samfunnsklasser. [[Overtro]] og skikker som omga shunga antyder det; på samme vis som det ble betraktet som lykkebringende for en samurai å bære med seg shunga, ble det betraktet som en beskyttelse mot brann i handelsstandens varehus og i hjemmet. Fra dette kan det bli dedusert at samuraier, [[chōnin]]er (byborgere) og hustruer eide shunga.<ref>[http://dostoevskiansmiles.blogspot.no/2008/10/on-nature-of-desideratum.html Samurai, Chōnin and the Bakufu: Between Cultures of Frivolity and Frugality]</ref> Alle disse tre gruppene ville oppleve fravær fra det motsatte kjønn; samuraiene bodde i kaserner tidvis i månedsvis, ekteskapelig adskillelse var et resultat av [[Sankin kōtai|sankin kōtai-systemet]] («regelbundet nærvær»), og handelsfolk måtte reise for å skaffe seg og selge varer. Det er derfor argumentert at denne overtroen var [[Eufemisme|eufemistisk]], og at eierskapet av shunga var ikke preget av reell overtro, men faktisk vellystighet.<ref name="Screech">Screech, Timon (1999): ''Sex and the Floating World''. London: Reaktion Books. ISBN 1-86189-030-3. s. 13–35.</ref>

Nedtegnelser av kvinner som anskaffer seg selv shunga fra bokhandlerne viser at også de var kjøpere.<ref name="Helsinki" /> Det var en tradisjon å gi bruden, om ikke shunga, så ukiyo-e som viste scener fra det klassiske verket ''[[Fortellingen om Genji]]''.<ref name="Screech" /> Det har blitt hevdet at shunga kan fungert som en seksuell veiledning for sønner og døtre av rike familier, men dette har blitt bestridt ettersom det pedagogisk vesen i shunga er begrenset til umulige posisjoner og mangler beskrivelser av teknikker, samtidig som det faktisk eksisterte sexhåndbøker som ga mer håndgripelig veiledning, inkludert råd om hygiene.<ref name="Screech" />

Shunga varierte stor i kvalitet og pris. En del var meget utbroderte, bestilt av de rike. En del var begrenset i farger, kostet litt mer enn en bolle med nudler, og var meget utbredt.<ref name="Helsinki" />  Empon var tilgjengelig via biblioteker, eller [[kashi-honya]], som reiste rundt i rurale områder. Det viser at shunga nådde ut til alle samfunnsklasser — bønder, chonin, samurai og daimyo.