Redigerer Shi (poesi) (avsnitt)

=== Metrikk ===
==== Rytme, rim og annet ====
En jintishi har enten fire eller åtte rader. Den åtteradige formen kan man om man vil oppfatte som [[strofe|tostrofet]], men de to strofene har ikke helt samme oppbygning. Alle rader i en jintishi har like mange stavelser, enten fem eller syv, og det fins en [[cesur]], en naturlig pause, før tredje stavelse fra radens slutt. Til forskjell fra i [[japansk poesi|japanske vers]] er det lett å telle stavelsene, for på kinesisk utgjør hvert skrifttegn en stavelse. Hver rad er en avsluttet frase; kinesiske vers arbeider ikke med [[versbinding]]er eller uventede setningsslutt midt i en rad.

I den tostrofige varianten skal rad tre og fire være av lik oppbygning – man sier at de oppviser parallellisme – og likeså skal rad fem være parallell med rad seks. Mer presist innebærer parallellismen at radene har samme grammatiske oppbygning. Dersom for eksempel stavelse 1 og 2 i den ene raden er et [[adverb]] skal også stavelse 1 og 2 i annen rad være adverb; dersom stavelse 3 i den ene raden er [[subjekt]] skal også stavelse 3 i den andre raden være subjekt og så videre. Naturligvis er det bra om radene ligner hverandre også i innhold. 

Selv i enstrofet – altså fireraders – jintishi kan parallellisme forekomme, men det er ikke nødvendig. I diktet ''Overnattning vid De-floden'' ovenfor har vi parallellisme mellom rad 3 og 4.

Jintishi benytter sluttrim likesom europeisk vers, det vil si de rimende ordene slutter på samme vokal og konsonant. Rimet ligger på den siste stavelsen i partallsradene, ofte også på siste stavelse i diktets første rad. Man har et og samme rim gjennom hele diktet, også i den tostrofige varianten. Rimene i de gamle diktene er ofte ikke helt rene når man leser med nåtidsuttale, det har skjedd lydforskyvninger siden Tang-dynastiet. I ''Overnatting ved De-floden'' er rimordene ''xīn'' og ''rén''.

==== Toneskjemaer ====
===== Tonesystemet =====
[[ordtone|Tonereglene]] i jintishi svært innviklede. I virkeligheten dreier det seg om to skjemaer uten samband med hverandre. Det ene skjemaet berører radens nestnestsiste og siste stavelse, det andre berører stavelser med partall, altså nummer 2 – 4 – 6. Kinesisk verslære regner bare med to toner; den ene kalles jevn (平, ''píng'') og den andre skrå (仄, ''zé''). Dette er en forenkling sammenlignet med det talte språk: [[Middelalderkinesisk]] fra Tang-tiden hadde i virkeligheten fire forskjellige toner, men når det gjaldt poesi ble  en av tonene regnet som jevn og de øvrige tre som skrå. Når man idag leser de gamle diktene med samme uttale som i nåtidens [[mandarin (språk)|mandarin]], kan man for det meste lett avgjøre om et ord hadde jevn eller skrå tone. Ord som i mandarin har første eller andre tone (skrevet med [[makron]] ''ā'' respektive [[akutt aksent]] ''á'') bruker nemlig i verslinjen å ha jevn tone, og ord med tredje eller fjerde tone (bue ''ǎ'' respektive [[accent grave]] ''à'') i mandarin har skrå toner i verslinjen. Systemet blir imidlertid klusset til av at en del ord som hadde skrå tone (nærmere bestemt ord som i middelalderen sluttet på [[klusil|klausul]]) har kommet til å få første eller andre tone i dagens mandarin.

===== Toneskjemaet i radslutt =====
*Alternativ I: Det vanligste er at alle rim-ordene har jevn tone. Da skal de rader som ikke rimer slutte med skrå tone. I alle rader har den nestnestsiste stavelsen motsatt tone mot siste stavelsen. I ''Overnattning ved De-floden'' ovenfor har rimordene ''xīn'' og ''rén'' jevn tone og matsjes to stavelser foran av ''kè'' og ''yuè'' med skrå tone. Rad 1 og 3 har ikke rim; deres sluttstavelser ''zhŭ'' og ''shù'' er skrå og to stavelser tidligere har vi de jevne ''bó'' og ''tiān''.
*Alternativ II: Iblant har forfatteren i stedet valgt å la rimene ha skrå tone. Da blir hele skjemaet nøyaktig omvendt av alternativ I.

===== Toneskjemaet i stavelsene 2-4-6 =====
I disse stavelser alternerer tonene. Første rad har enten vekslingen ''jevn–skrå–jevn '' eller ''skrå–jevn–skrå''. Strofens siste rad har i disse stavelser samme toneskjema som første rad, mens strofens to indre rader har de motsatte tonene. Dersom radene bare har fem stavelser strykes naturligvis stavelse 6 fra skjemaet. 

I Overnatting ved De-floden har dog rad 1 uventat nok zhōu – yān, altså to jevne stavelser, så her har forfatteren brutt reglene, noe som faktisk forekommer ofte. Dersom vi imidlertid later som om yān har skrå toner så stemmer resten av verset. Rad 2 har ''mù'' (skrå) – ''chóu'' (jevn), rad 3 ''kuàng'' (skrå) – ''dī'' (jevn) og rad 4 ''qīng'' (jevn) – ''jìn'' (skrå).

Om diktet har to strofer, har stavelsene 2–4–6 akkurat samme skjema i andre strofens rader som i første strofens.<ref name="Glendale" />