Redigerer Setring i Loen (avsnitt)

== Setrenes sel og fjøs ==
De ulike beiteplassene og setrene kan deles i fire typer: Beiteplasser med fjøs, setrer med sel, setrer med sel og fjøs og beiteplasser uten hus. ''Sel'' er seterstua, bolighuset for budeia. Skulle budeia overnatte på setra var det nødvendig med sel.

''Gardfjøsene'' står vanligvis i eller ved gjerdet mellom bøen og utmarka, slik det var på Bødal, Hogrenning og Sande. Dette er fjøs som var i bruk tidlig på våren og seinhøstes. Fjøsa var delt i to, en del for kyr og en del for sauer. Der kan dyra tas inn for melking om kvelden, og kanskje kan de stå inne om natta slik at de legger ifra seg gjødsel som kan brukes på åkrene. Nesdal-bøndene hadde sine gardfjøs i Kjenndalen. På beiteplasser med gardfjøs var en så nærme gården at budeiene ikke behøvde å overnatte; de var melka hjem, både på kvelden og morgenen.

Setrer med bare sel, uten fjøs, fantes bare på de setrene som lå høyest i landskapet og lengst hjemmefra. "Høgsetrene" på Nesdal, Rutefloten og Framsetra, Hogrenningssetra. En antar det var bare sel på de andre høgsetrene også, Skinglene, Hellsetsetra og Gamlesetra ovenfor Breng. 

Setrer med sel og fjøs var det på de to største setrene som ble dokumentert, Breng og Bødalsetra. Også på Nesbøen og Vikane var det sel og fjøs.