Redigerer Selvmord (avsnitt)

== Årsaker ==
Det er flere årsaker til selvmord. [[Fattigdom]], [[arbeidsledighet]], det å miste en av sine nærmeste, [[samliv]]sbrudd og -problemer og [[mobbing]] i arbeidslivet er eksempler på faktorer som spiller inn. Tidligere selvmord i familien, [[Etanol|alkohol]]- og [[narkotika]]misbruk (også familiens rusmisbruk spiller inn<ref>{{Kilde www| url=http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/aktuelt/aktuelle-saker/2012/rossow-parental-intox.html | tittel=Mer selvmordstanker blant ungdom med fulle foreldre | utgiver=UiO: Institutt for klinisk medisin | dato=5. mars 2012 | besøksdato=25. august 2012}}</ref>), [[seksuelle overgrep]], sosial isolasjon og enkelte psykiske lidelser spiller også en stor rolle, i tillegg til fysisk [[sykdom]] og [[funksjonshemning]].

Selvmord kan utløses av en tilsynelatende umulig og låst livssituasjon eller krise, et voldsomt [[psykologi|psykisk]] press, [[mobbing]] eller store, fysiske [[smerte]]r. Også alkoholpåvirkning, [[rus]]misbruk og [[abstinens]]plager, langvarig og dyp depresjon og alvorlig [[angst]] kan i ekstreme tilfeller ende med at mennesker tar livet sitt. Blant mennesker med [[bipolar lidelse]] er risikoen for selvmord stor i den depressive fasen hvis de ikke får hjelp. Også tap av nære familiemedlemmer, dårligere [[helse]] og økonomi samt lavere sosial status kan øke faren for selvmord. Dette gjelder særlig hos gamle. Andre risikofaktorer er tidligere selvmordsforsøk og livssituasjonen. For eksempel er [[enslig]]e, eldre menn i store byer, samt unge [[homofil]]e statistisk sett høyere selvmordsrater enn andre.<ref>{{Kilde artikkel| forfatter= Hegna, K | tittel= Høyere forekomst av selvmordsforsøk blant homofile ungdommer? | publikasjon= Tidsskrift for Den norske legeforening | dato=30. mars 2001 | nummer=9 | url=http://tidsskriftet.no/article/302941}}</ref>

Tilsynelatende uforståelige selvmord kan også ha en [[eksistensialisme|eksistensiell]] eller [[filosofi]]sk begrunnelse. De er da ytterst sett uttrykk for menneskets frie vilje til selv å styre over sitt eget liv. Andre vil imidlertid hevde at også slike selvmord er styrt av [[følelse]]r og kriser. Ekspertene er imidlertid uenige om hvor mange av selvmordene som ikke skyldes psykiske lidelser. De fleste mener det er 10&nbsp;%, andre 20&nbsp;% eller mer.

[[Fil:Kleist suicide letter.jpg|thumb|Den tyske dikteren [[Heinrich von Kleist]]s triste selvmordsbrev fra [[1811]] er en avskjedshilsen til søsteren Ulrike. Det er ikke uvanlig å etterlate seg slike brev ved selvmord.]]
[[Fil:Akashi Gidayu writing his death poem before committing Seppuku.jpg|thumb|Den [[japan]]ske generalen Akashi Gidayu forbereder seg til rituelt selvmord, [[seppuku]], etter et militært nederlag i [[1852]]. Han har akkurat skrevet et dødsdikt.]]

Den franske sosiologen [[Émile Durkheim]] skrev i sin bok ''De la division du travail social'' [[1893]] om såkalt «anomisk selvmord» i samfunn preget av raske forandringer, normoppløsning og misforhold mellom enkeltmenneskets forventninger og de nye, sosiale rammene mennesket lever i. I ''Le Suicide'' (på Norsk ''Selvmordet'') fra [[1897]],<ref>[[Emile Durkheim]]: ''Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse''. Oversatt av Halvor Roll. Bokklubbens Kulturbibliotek 2006</ref> en bok om sin bok om selvmordets sosiale årsaker, hevdet han ellers at mennesker som er minst styrt av sosiale forpliktelser og bånd, lettest tar sitt eget liv. Også flere [[filosof]]er har skrevet om selvmord, blant annet [[Albert Camus]] i boka ''Myten om Sisyfos'' fra [[1942]]. Der skriver han at ''Det finnes bare ett virkelig filosofisk problem. Det er selvmordet. Å avgjøre om livet er verdt eller ikke verdt å leve, det er å svare på filosofiens fundamentale spørsmål''. Camus hevder videre at mangelen på en guddommelig mening i vår tid gjør livet mer utfordrende.