Redigerer Selje kloster (avsnitt)

== Biskopene av Selja ==
Det var [[Olav Kyrre]] som opprettet de første faste bispesetene her til lands, der biskopene ble knyttet til et fast bosted: [[Oslo]], [[Nidaros]] og Selja.<ref>[https://www.kirken.no/nn-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/underliggjande-sider/bjorgvin-bispedome---fakta/bjorgvin---historie/ Bjørgvin bispedømme]</ref> [[Knut Helle]] mente at biskopene aldri har bodd på Selja.<ref>Knut Helle: ''Bergen bys historie'', 1982, s. 111</ref> Argumentet for at de gjorde det fram til 1170, er at fram til 1152 ble de i kildene kalt «biskop av Selje».<ref>Nybø, 2000, s. 121</ref>

Biskopene som skrev seg av Selja var:

''' Bjarnvard den saksiske''' kom fra [[Sachsen]] og kom til Norge i [[Magnus den gode]]s regjeringstid, trolig 1042-43. På vei nordover fra [[Rome]] der han var blitt bispeviet, måtte han sverge troskap og lydighet til erkebiskopen i [[Hamburg]]-[[Bremen erkebispedømme]], Adalbert. Dette var ukomplisert så lenge han tjente som kong Magnus' hirdbisp; men Magnus' stridbare etterfølger [[Harald Hardråde]] kom han ikke overens med.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=35] [[Reidar Djupedal]]: ''Klosteret på Selja'' (s. 35)</ref> Bjarnvard dro i stedet til [[Island]] der han bodde der i tyve år i sine to boliger i Vatnsdal. Han skal ha velsignet kirker og [[klokkespill]], broer og brønner, skog og vann og steinblokker. Siden forlot han Island til fordel for Olav Kyrres [[hoff]]. Så reiste han til tilbake til Roma etter kongens ønske, med [[forbønn]] for de døde. Da han kom tilbake, utnevnte kongen ham til biskop i Selja. Senere flyttet Bjarnvard til Bergen der han døde.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Hungrvaka Biskop Bjarnvard, ''Hungrvaka]</ref>

'''Magne''' nevnes i [[1115]] og 1128. ''[[Morkinskinna]]'' forteller at han i 1128 irettesatte [[Sigurd Jorsalfare]] for å ville skille seg fra [[Malmfrid Mstislavsdatter|dronning Malmfrid]] og gifte seg med en kvinne som het Cecilia<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 36)]</ref> og var fra Viken eller Vestlandet. Historien er bare kjent fra ''Morkinskinna''.  Verken ''Fagrskinna'' eller Snorre nevner den - trolig festet de ikke lit til den.<ref>Krag, Claus: «Sigurd 1. Magnusson Jorsalfare» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 4. oktober 2023 fra [https://nbl.snl.no/Sigurd_1._Magnusson_Jorsalfare]</ref> [[Finnur Jónsson]] påpekte at teksten er et senere innskudd, og ikke finnes i en eldre variant av ''Morkinskinna''.<ref>Sørheim, Helge: ''Sentralsted, tettsted, knutepunkt, by''. [[Avhandling]] for dr.philos grad, [[universitetet i Bergen]], 2010, s. 300</ref> 

'''Svein''' er bare nevnt i én bispeliste. Det er usikkert om opplysningen er rett.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 36)]</ref>

'''Ottar islending''' var biskop i Selja i tiden [[1130]]-39. Ifølge et svensk brev deltok han på et bispemøte i [[Lund (by)|Lund]] i [[1135]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 36)]</ref> Norge hørte inn under Lund erkebispesete fra [[1104]].

'''Sigurd''' var først prest i Bergen og eier av Lyse kloster|gården Lyse i [[Fana]], der han i 1146 grunnla det første [[cistercienserordenen|cistercienserklosteret]] i Norge, [[Lyse kloster]]. På reise i [[Yorkshire]] hadde han besøkt klosteret i [[Fountains Abbey|Fountains-klosteret]], og en norsk munk derfra, broder Runolf, ble utnevnt til abbed i Lyse kloster. Han deltok ved en [[synode]] i Lund i [[1139]], og må ha vært til stede da Norge fikk egen erkebispestol i [[1152]]/53. Ved hans død i 1156 omtalte islandske annaler ham som biskop i Bergen.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 36)]</ref>  

Kongebrødrene [[Inge Krokrygg]] og [[Øystein Haraldsson]] var uenige om Sigurds etterfølger. Kong Inge holdt på Nikolas Petersson fra Sogn, mens kong Øysteins favoritt var hans kapellan Pål som må ha blitt utnevnt, for etter kong Øysteins død i august 1157 ble '''Pål''' bispeviet. Senere fikk kong Inge ham avsatt ved hjelp av sin yngre halvbror, biskop [[Nikolas Arnesson]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 36-37)]</ref> 

'''Nikolas Petersson''' fra Sogn ble dermed biskop av Selja, innsatt av kong Inge, og senere den første biskop av Bergen. Det var enten han eller biskop Pål som flyttet Sunnivas helgenskrin til Bergen i 1170.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/sunniva «Den hellige Sunniva av Selja», ''den katolske kirke]</ref> Bispesetet var alt flyttet fra Selja til Bergen under Olav Kyrre som døde i 1093.<Ref>Ommundsen, Åslaug: «Sankt Sunniva» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. oktober 2023 fra [https://snl.no/Sankt_Sunniva]</ref>

Først etter Inge Krokryggs død i 1161 fikk biskop Pål gjenoppta sitt [[embete]]. Han kom seg skadesløs gjennom konflikten mellom [[kong Sverre]] og [[Eirik Ivarsson|erkebiskop Eirik]], og var en virksom biskop med en rekke prester, [[kopist|skrivere]] og huskarer i sving i bispegården sin. Pål og kong Sverre var til stede da [[Magnus Erlingsson]] ble begravd i [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] i 1182,<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 37)]</ref> der han også var blitt [[kroning|kronet]] i 1163.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425026 «Kristkirkene», ''Bergen byleksikon]</ref> 

Biskop Pål døde 2. april 1194. I ''[[Sverres saga]]'' står det at kong Sverre kom til Bergen samme kveld, på utkikk etter de opprørske [[øyskjeggene]]. Flåten la derfor til ute i [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]], men kong Sverre rodde inn til Holmen og gikk opp i Kristkirken, der han fikk høre at biskop Pål var død samme dag og nå lå i kirken. Pål ble den siste biskop av Selje, for hans etterfølger, Sverres hirdprest Martein - etter navnet å dømme en engelskmann<ref>Thuesen, Nils Petter: «Martein» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 5. oktober 2023 fra [https://nbl.snl.no/Martein]</ref> - var som alle etter ham biskop av Bergen.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605103?page=36 Reidar Djupedal: ''Klosteret på Selja'' (s. 37)]</ref>

Siden [[1930]] har [[den katolske kirke]] hatt Selja som [[titulærbispedømme]] med en egen [[titulærbiskop]], siden 1993 biskop Pero Sudar i [[Sarajevo]].<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bsudar.html «Pero Sudar»]</ref> Hans forgjenger var biskop Eurico dos Santos Veloso fra [[Brasil]].