Redigerer Selinunte (avsnitt)

=== Ødeleggelse ===
[[Fil:Selionte Acropole.jpg|thumb|Gate i Selinunte.]]
Selinunte ble omtalt på nytt i 397 f.Kr. da de støttet Dionysios i hans krig mot Kartago,<ref>Diodorus Siculus, xiv. 47</ref> men både byen og dets territorium ble på nytt gitt til kartagerne ved fredsavtalen i 383 f.Kr.<ref>Diodorus Siculus, xv. 17</ref> Selv om Dionysios gjenvant den kort tid før sin død,<ref>Diodorus Siculus, xv. 73</ref> kom det snart på nytt under Kartagos kontroll. Elven Halykos, som ble etablert som den østlige grensen for Kartagos herredømme på Sicilia ved avtalen av 383 f.Kr., synes generelt å ha forblitt grensen til tross for midlertidige avbrudd, og den ble på nytt fastsatt som grensen ved avtalen med [[Agathokles]], tyrannen i Siracusa, i 314 f.Kr.<ref>Diodorus Siculus, xix. 71.</ref> Denne siste avtalen uttrykte klart at Selinunte, sammen med Herakleia og Himera var underlagt Kartago, som tidligere. 

I 273 f.Kr., under [[Pyrrhos]]’ militære ekspedisjon til Sicilia, gikk innbyggerne i Selinunte frivillig over til hans side etter at Herakleia var blitt erobret.<ref>Diodorus Siculus, xxii. 10. Exc. H. s. 498.</ref> Ved den [[første punerkrig]] havnet Selinunte igjen inn under Kartagos kontroll, og dets område var skuesplass for hyppige krigshandlinger mellom [[Romerriket]] og Kartago.<ref>Diodorus Siculus. xxiii. 1, 21; [[Polybios]], i. 39.</ref> Men ved avslutningen av krigen, en gang rundt 250 f.Kr., da kartagerne begynte å trekke seg tilbake og begrenset seg selv til forsvaret av de få stedene hvor de var mulig, flyttet de alle innbyggerne i Selinunte til Lilybaeum, og ødela byen.<ref>Diodorus Siculus, xxiv. 1. Exc. H. s. 506.</ref>

Det synes klart at byen aldri ble gjenoppbygd. [[Plinius den eldre]] nevner dens navn (''Selinus oppidum''),<ref> Plinius den eldre, iii. 8. s. 14</ref> som om den eksisterte som en by i hans tid, men [[Strabon]] klassifiserer den tydelig som en utdødd by. [[Klaudios Ptolemaios]] nevner elven Selinus (Selinous), men ikke byen av samme navn.<ref> Strabon, vi. p. 272; Klaudios Ptolemaios, iii. 4. § 5.</ref> Thermae Selinuntiae (moderne [[Sciacca]]), som har avledet sitt navn fra den antikke byen, og synes å ha vært hyppig besøkt i romersk rid, var lokalisert ved en betydelig avstand, rundt 30 km, fra Selinunte: det var svovelholdige kilder som var høyt verdsatt av medisinske grunner, og var dedikert (som de fleste termisk kilder på Sicilia) til helgenen Calogerus eremitten (død 551) som bodde i nærheten av Sciacca.<ref>[http://catholicsaints.info/saint-calogerus-the-anchorite/ «Saint Calogerus the Anchorite»], ''CatholicSaints.Info''</ref> Ved senere tider ble de kalt for Aquae Labodes eller Larodes, det navn som det nevnes i ''[[Itinerarium Antonini]]''.<ref>''Antonine Itinerary'', s. 89; ''[[Tabula Peutingeriana]]''</ref>