Redigerer Selevkos I Nikator (avsnitt)

=== Diakonenes andre krig ===
[[Fil:Greek Galleys.jpg|thumb|Selevkos sendte to triremer og mindre krigsskip for å hindre Eumenes å krysse Tigris.]]
Etter at [[Antipatros]] var død i [[319 f.Kr.]] fikk satrapen av Media ambisjoner om økt makt. Peithon samlet seg en stor hær på kanskje over 20 000 soldater. Under lederskapet til Peukestas samlet de andre satrapene i regionen en egen, motstående hær. Peithon ble endelig beseiret i et slag som ble utkjempet i [[Partia]]. Han unnslapp til Media, men han ble ikke forfulgt av sine motstandere som isteden dro tilbake til [[Elam|Susiana]]. I mellomtiden hadde [[Eumenes fra Kardia|Eumenes]] og hans hær kommet til [[Kilikia]], men måtte trekke seg tilbake da [[Antigonos I Monofthalmos]] nærmet seg. Situasjonen var vanskelig for Selevkos. Eumenes og hans hær var nord for Babylon; Antigonos forfulgte ham med en enda større hær; Peithon var i Media og hans motstandere i Susiana. Antigenes, satrap av Susiana og kommandant av argyraspidene, var alliert med Eumenes, men Antigenes var Kilikia da det brøt krig mellom ham og Peithon.<ref>Grainger (1990), s. 33–37</ref>

Peithon kom fram til Babylon enten høsten eller vinteren 317 f.Kr. Han hadde mistet et stort antall av sine soldater, men Selevkos hadde uansett færre soldater. Eumenes besluttet å marsjere til Susa våren 316 f.Kr. Satrapene i Susa hadde åpenbart akseptert Eumenes' utsagn at han kjempet på vegne av den lovlige herskerfamilie mot troneraneren Antigonos. Han marsjerte sine soldater 300 ''stadioner'' fra Babylon og forsøkte å krysse Tigris. Det tvang Selevkos til å handle. Han sendte to [[trirem]]er (krigsskip) og en del mindre skip for å hindre Eumenes å krysse elven. Han forsøkte også å få den tidligere ''hypasiti'' av argyraspidene til slå seg sammen med ham, men det skjedde ikke. Selevkos sendte også beskjeder til Antigonos. På grunn av hans mangel på soldater hadde Selevkos åpenbart ingen planer om faktisk å stoppe Eumenes. Han åpnet flomsperrene til elven, men den resulterende flommen stoppet ham ikke.<ref>Grainger (1990), s. 39–42</ref>

Våren 316 f.Kr. slo Selevkos og Peithon seg sammen med Antigonos som fulgte etter Eumenes til Susa. Fra Susa dro Antigonos til Media hvor han kunne true de østlige provinsene. Han etterlot Selevkos med et mindre antall tropper for å forhindre Eumenes fra å komme seg til Middelhavet. [[Sibyrtios]], satrapen av Arakosia (et område i dagens sørlige Afghanistan), vurderte situasjonen som håpløs og dro tilbake til sin egen provins. Hærene til Eumenes og hans allierte var ved et vendepunkt. Eumenes hadde to trefninger med Antigonos i 316 f.Kr. i slagene ved [[Slaget ved Paraitakene|Paraitakene]] og [[Slaget ved Gabiene|Gabiene]]. Selv om begge slagene ikke ble avgjørende i seg selv, var det argyraspidene som avgjorde fortsettelsen. De hadde fått høre at Antigonos hadde tatt deres hustruer og deres bytte fra alle årene med krigføringer. De åpnet hemmelige forhandlinger med Antigonos, og ble enige om å utlevere Eumenes som øyeblikkelig ble henrettet. Hendelsene i den andre krigen til diakonene viste at Selevkos' hadde tålmodighet til vente til det rette øyeblikk. Å kaste seg hodestups inn i slag var ikke hans stil.<ref>Grainger (1990), s. 43</ref>