Redigerer Selevkideriket (avsnitt)

=== Et omfattende og altfor utstrakt rike ===
[[Fil:DiodotusGoldCoin.jpg|thumb|300px|I Baktria utropte satrapen Diodotos uavhengighet og opprettet det gresk-baktriske ca. 245 f.Kr..]]
[[Fil:Seleucid-Empire 200bc.jpg|thumb|left|300px|Selevkideriket rundt 200 f.Kr. (før ekspansjonen inn i [[Anatolia]] og [[Hellas]]).]]
Selv før Selevkos' død var det vanskelig å opprettholde kontroll over de umåtelige avstandene i de østlige besittelsene til Selevkideriket. Selevkos invaderte [[India]] (dagens [[Punjab]]region i [[Pakistan]]) i 305 f.Kr. og konfronterte [[Chandragupta Maurya]] (Sandrokottos), grunnlegger av [[Mauryariket]]. [[Plinius den eldre]] hevdet at Chandragupta stilte opp med en hær på 600 000 soldater og 9000 krigselefanter.<ref>Plinius den eldre: ''[[Naturalis Historia]]'', VI, 22.4</ref> Dagens historikere forsikrer at Chandragupta mottok det store landområde vest for Indus, forseglet i en avtale, inkludert [[Hindu Kush]], dagens [[Afghanistan]] og provinsen [[Balutsjistan]] i dagens [[Pakistan]].<ref>Smith, Vincent A. (1972): ''Asoka''. Asian Educational Services. ISBN 81-206-1303-1.</ref><ref>Clark, Walter Eugene (1919): «The Importance of Hellenism from the Point of View of Indic-Philology» i: ''Classical Philology'' '''14''' (4): 297–313. doi:[http://dx.doi.org/10.1086%2F360246 10.1086/360246].</ref> [[Arkeologi]]sk, konkrete indikasjoner på Mauryarikets tilstedeværelse, som eksempelvis inskripsjoner av [[Ashokas innskrifter|forordninger fra Ashoka]], er avdekket så langt unna som i [[Kandahar]] i sørlige Afghanistan.

Det er generelt antatt at Chandragupta ble gift med Selevkos' datter, eller i det minste med en makedonsk prinsesse, en gave fra Selevkos for å formalisere en allianse. Som en gjenytelse sendte Chandragupta hele 500 krigselefanter.<ref>Kachroo, Vijay (2000): ''Ancient India'', Har Anand Publications, s. 196</ref><ref>Darlington, Cyril Dean (1969): The Evolution of Man and Society, Allen & Unwin, s. 223</ref><ref>Tarn, W. W. (1940): «Two Notes on Seleucid History: 1. Seleucus' 500 Elephants, 2. Tarmita» i: ''Journal of Hellenic Studies'' '''60''': 84–94. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F626263 10.2307/626263]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/626263 626263].</ref> I tillegg til denne avtalen, sendte Selevkos en ambassadør, [[Megasthenes]], til Chandragupta, og senere [[Deimakos]] til den indiske kongens sønn [[Bindusara]], ved det indiske hoffet ved Pataliputra (dagens by [[Patna]] i den indiske delstaten [[Bihar]]). Megasthenes skrev senere detaljert om India og Chandraguptas kongedømme som har blitt delvis bevart for ettertiden via [[Diodorus Siculus]]. Senere er også [[Ptolemaios II av Egypt|Ptolemaios II Filadelfos]], herskeren av [[ptolemeiske kongedømme]] i Egypt og en samtidig av [[Ashoka den store]], nedtegnet av [[Plinius den eldre]] for å ha sendt en ambassadør ved navn Dionysios til hoffet i Mauryariket.<ref>Plinius den eldre: ''[[Naturalis Historia]]'', [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+6.21 kapittel 21] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+6.21 |date=20130728023626 }}</ref>

Andre områder som gikk tapt før Selevkos' død var [[Gedrosia]] i den sørøstlige delen av [[det iranske høylandet]], og nord for dette, [[Arakosia]] på vestbredden av elven Indus.

[[Antiokos I Soter]] (styrte 281–261 f.Kr.) og hans sønn og etterfølger [[Antiokos II Theos]] (styrte 261–246 f.Kr.) møtte utfordringer i vest, inkludert gjentatte kriger med [[Ptolemaios II av Egypt]] og med en keltisk invasjon i Anatolia. Det tok oppmerksomheten vekk fra de østlige provinsene av riket. Mot slutten av Antiokos IIs styre hadde ulike provinser samtidig gjort seg uavhengige, blant annet [[Baktria]] under [[Diodotos I av Baktria|Diodotos I]], [[Partia]] under [[Arsakes I av Parthia|Arsakes]], og [[Kappadokia]] under [[Ariarathes III av Kappadokia|Ariarathes III]].

[[Fil:Ancient Anatolia nor.png|thumb|left|300px|Kart over Anatolia.]]
[[Fil:AntiochusIII.jpg|thumb|300px|Sølvmynt preget av [[Antiokos III den store]].]]
[[Diodotos I av Baktria|Diodotos]], guvernør for det baktriske området gjorde seg uavhengig en gang rundt 245 f.Kr., skjønt det nøyaktige tidspunktet er langt fra sikkert, og dannet det [[gresk-baktriske kongedømme]]. Dette riket var preget av en rik hellenistisk kultur, og fortsatte å dominere Baktria fram til rundt 125 f.Kr. da riket ble oppløst av invaderende nordlige [[nomade]]r. En av de gresk-baktriske kongene, [[Demetrios I av Baktria]], invaderte India en gang rundt 180 f.Kr. og opprettet det [[indo-greske kongedømme]] som kom til å vare fram til rundt [[20]] e.Kr.

Selevkiderikets [[satrap]] i Partia ved navn [[Andragoras]] rev seg løs og utropte sitt rike som uavhengig av det baktriske nabolandet.<ref>Farrokh, Kaveh (2007): ''Shadows in the Desert: Ancient Persia at War'', Osprey Publishing, s. 119ff</ref> Kort tid etter invaderte en stammehøvding fra Partia ved navn [[Arsakes I av Parthia|Arsakes]] det nordlige området i tiden rundt 238 f.Kr. og opprettet sitt eget herskerdynasti, noe som ble begynnelsen på det mektige [[Partia|partiske rike]].

På den tiden da [[Selevkos II Kallinikos]], sønn av [[Antiokos II Theos]], kom på tronen en gang rundt 246 f.Kr., synes det som om selevkideherskerne mistet mye av sin makt. Seleucus II ble snart beseiret i [[De syriske kriger|den tredje syriske krig]] mot [[Ptolemaios III av Egypt]] og måtte deretter utkjempe en [[borgerkrig]] mot sin egen bror [[Antiokos Hierax]]. Baktria og Partia grep anledningen da selevkidekongen var opptatt på annet hold med å rive seg løs fra riket. I [[Anatolia]] synes kongen også å miste kontrollen. Et invaderende [[Keltiske språk|keltisktalende folk]] hadde strømmet inn fra [[Europa]] og etablerte seg hovedsakelig [[Galatia]], i et område som har fått navn etter dem, og andre delvis [[Hellenismen|hellenistiske]] kongedømmer dannet seg i [[Bitynia]], [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]] og [[Kappadokia]], og den mektige greske byen [[Pergamon]] på østkysten av [[Egeerhavet]] sikret seg også uavhengighet under [[attaliddynastiet]].