Redigerer Scillyøyene (avsnitt)

=== Den norske og normanniske tiden ===
I år [[995]] ble [[Olav Tryggvason]] konge i Norge. Han ble født rundt [[960]], og som voksen herjet han kystene og byene i Vest-Europa, og kjempet i flere kriger. Ifølge [[Snorre Sturlason]] i ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' hadde kongen vært «på hærferd i fire år fra han dro fra Vendland til han kom til [[Syllingene]]». Syllingene er det [[norsk]]e navnet på Isles of Scilly. I år [[986]] skal han ha møtt en spåmann der: «Da Olav Tryggvason lå ved Syllingene, fikk han høre at det var en spåmann der på øya som kunne forutsi ting som skulle hende, og mange mente at det gikk ofte som han sa.» Olav først forsøkte å lure spåmannen ved å kle en av sine menn opp, men spåmannen avviste denne mannen, og da tvilte ikke Olav på at spåmannen kunne sine ting. Spåmannen sa til Olav:

:''«Du skal bli en stor konge og utrette store ting. Du skal omvende mange mennesker til troen og dåpen, og med dette skal du hjelpe både deg sjøl og mange andre. Og for at du ikke skal tvile på svaret mitt, så kan du ta dette til merke: Når du kommer til skipene dine, skal du møte svik og flokker mot deg, og det skal bli kamp, og du kommer til å miste noen folk; sjøl skal du bli såret og holde på å dø av såret, du skal bli båret på skjold om bord i skipet. Men av dette såret skal du bli bra igjen innen sju dager, og like etter skal du la deg døpe.»''<ref>Snorre: ''Heimskringla'', «Olav Tryggvasons saga», side 143. ''Snorres kongesagaer'', Oslo 6. utg. 2003 bd. I</ref>

Fortellingen fortsatte slik som spåmannen hadde sagt. Olav ble angrepet av en gruppe opprørere da Olav kom tilbake til skipene sine. Så snart han hadde frisknet fra sårene sin lot han seg døpe på Syllingene. Da han dro fra øyene, hadde han besluttet å slutte å herje kristne byer. Isteden levde han i England og Irland en tid, før muligheten kom til å dra til Norge, hvor han gjorde sitt kongskrav gjeldende. Olav Tryggvason var den første konge i Norge som med harde midler tvang nordmennene til oppgi [[Hedendom|hedensk tro]], og således bidro til å knytte Norge til resten av det kristne Europa. I henhold til Snorre skjedde dette vannskillet i Norges historie på Syllingene.

I [[1066]] ble [[Normannernes invasjon av England|England erobret av normannerne]] fra [[Normandie]], og etter hvert som normannisk overherredømme spredte seg over England kom også Scillyøyene under sentralisert styre. Rundt tyve år senere, i 1086, ble en omfattende undersøkelse av land og folk i England utført, nedtegnet i ''[[Domesday Book|Dommedagsboken]]''. Scillyøyene ville ha dannet en del av «Exeter Domesday» som omfattet [[Cornwall]], [[Devon]], [[Dorset]], [[Somerset]], og [[Wiltshire]].

På midten av [[1100-tallet]] ble det rapportert om angrep av [[viking]]er på Scillyøyene, som ble kalt for Syllingene (norrønt Syllingar) av nordboerne.<ref name="OrkSaga">Anderson, Joseph (red., 1893): ''Orkneyinga saga''. Oversatt til engelsk av Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie. Edinburgh. James Thin and Mercat Press (1990 opptrykk). ISBN 0-901824-25-9. <small>Sitater er oversatt av Wikipedia</small>.</ref> I henhold til nedtegnelsen i ''[[Orknøyingenes saga]]'' dro Svein Asleivsson «sørover under Irland og tok en lekter som tilhørte en del munker på Syllingene og plyndret den».<ref name="OrkSaga" /> (kapittel LXXIII)

:''«... de tre høvdingene, Svein, Torbjørn og Eirik, dro på et herjingstokt. De dro først til Suderøyene [Hebridene], og hele vegen vestover til Syllingene hvor de fikk en stor seier ved Maríuhöfn [Mariashavn] på Columbasmesse [9. juni], og tok mye bytte. De dro deretter tilbake til Orknøyene.»''<ref name="OrkSaga" />

«Maríuhöfn» som bokstavelig betyr «Mariashavn». Dette stedsnavnet finnes på [[Island]], men det er uklart hvilken havn på Scillyøyene det kan henvise til. Den største øya på øygruppen er dog [[St. Mary's (Scillyøyene)|St. Mary's]], og i den grad sagaen er riktig er det ganske sikkert denne øya som ble herjet av nordboerne.

En del historikere mener at det er sannsynlig at Cornwall, og muligens også Syllingene, kommer under den engelske krone mot slutten av regimet til kong [[Adalstein av England|Adalstein]]. I tidligere tider var en av øyene bosatte av en gruppe eremitter (spåmannen som Snorre introduserte ble nevnt som en «eneboer»). Kong [[Henrik I av England]] ga øya til klosteret i [[Tavistock]] i [[Devon]] som etablerte et priorinnekloster på [[Tresco]], den nest største av øyene, og klosteret besto fram til [[den engelske reformasjonen]].<ref>Cornish Church Guide; s. 194</ref>