Redigerer Saturn (avsnitt)

=== Skylag ===
[[Fil:Looking saturn in the eye.jpg|thumb|Orkanlignende virvel ved sørpolen.{{Byline|Foto: [[Cassini-Huygens|''Cassini'']]|9. november 2006}}]]
Atmosfærens stripete mønster ligner på Jupiters, men Saturns striper er mye svakere og mye bredere nær ekvator. Nomenklaturen som brukes til å beskrive disse stripene er den samme som på Jupiter. De finere skymønstrene ble ikke observert før [[Voyager-programmet|Voyager-sonden]] passerte på 1980-tallet. Siden da har jordbaserte [[teleskop]]er blitt så mye bedre at regelmessige observasjoner kan utføres.<ref name="emp105_2_143" group="L" />

Sammensetningen varierer med dybden og trykket. I de øvre skylagene, hvor temperaturen er i størrelsesorden 100–160&nbsp;K og trykket på 0,5–2&nbsp;[[Bar (enhet)|bar]], består skyene av ammoniakkis. Skyer av vannis oppstår på nivåer hvor trykket er ca. 2,5&nbsp;bar og strekker seg ned til 9,5&nbsp;bar – temperaturen går her fra 185–270&nbsp;K. Innblandet i dette laget er en stripe av ammoniumhydrosulfidis som ligger i trykkområdet 3–6&nbsp;bar med temperaturer mellom 290–235&nbsp;K. De lavere lagene, hvor trykket er mellom 10–20&nbsp;bar og temperaturen er 270–330&nbsp;K, inneholder regioner med vanndråper med ammoniakk i vandig løsning.<ref name="dougherty_esposito2009" group="L" />

Atmosfæren er vanligvis rolig, men innimellom oppstår langvarige ovaler og andre formasjoner liksom på Jupiter. I 1990 fotograferte [[Hubble-teleskopet]] en enorm hvit sky nær ekvator som ikke fantes da Voyager-sonden passerte. I 1994 ble en annen mindre storm observert. Stormen i 1990 var et eksempel på [[den store hvite flekken]] – et unikt, men kortvarig fenomen som oppstår en gang per år på Saturn (tilsvarende ca. 30&nbsp;år på jorden). Stormen oppstår rundt tiden for [[sommersolverv]] på den nordlige halvkulen.<ref name="icarus176_1_155" group="L" /> Tidligere store hvite flekker ble observert i 1876, 1903, 1933 og 1960, men stormen fra 1933 er mest kjent. Hvis syklusen fortsetter, er en ny storm ventet rundt 2020.<ref name="Moore1992" group="L" />

Vindhastighetene er blant de høyeste i solsystemet, men ikke like høye som på Neptun. Data fra [[Voyager-programmet]] indikerte østlige vinder med hastigheter opp mot 500&nbsp;m/s ({{Formatnum:1800}}&nbsp;km/t).<ref name="Voyager Summary 1" /> Bilder tatt av [[Cassini-Huygens|''Cassini'']]-sonden i 2007 viste en lyssterk blå nyanse på den nordlige halvkulen, tilsvarende som på Uranus. Fargen ble sannsynligvis forårsaket av [[Rayleigh-spredning]].<ref name="blå nyanse" />