Redigerer Sandviken (Bergen) (avsnitt)

=== Adkomst ===
Sandviken var lenge en isolert [[forstad]], selv om sjøen var alternativ reisevei. Bergestøen er den lille fjæregrunnen som tidligere ga Rosegrenden navnet Fjæregrenden. Bergestøen var i sin tid det første stoppestedet for lokalbåten til Hegreneset.<ref>[https://docplayer.me/9333403-Foto-beskrivelse-vurdering-reperbaneanlegg-med-produksjonsbygninger-og-mesterhus-eldste-datering-1790-arene.html Konrad Pedersen: ''Sandvikens historiefortellende elementer]</ref> [[Dampbåt]]ene anløp den første tiden Småmøllens brygge, men dette var upraktisk, ettersom de reisende måtte gå gjennom deler av mølleanlegget på vei til og fra båten. Etter noen år ble stoppestedet derfor flyttet til Bergestøen litt lenger nord. Navnet kommer etter en Anders Berge som hadde et hus rett ovenfor fjæregrunnen, men offisielt ble navnet først da båtanløpene begynte.<ref>«Stem på Bergens kulturminne», ''[[Bergens Tidende]]'', 21. juni 1997</ref> I dag er Bergestøen den eneste opptrekksfjæren som er tilbake i Sandviken.<ref>[https://www.yumpu.com/no/document/read/25986027/1998-3-starrelse-12-642-kb-sandvikens-bataljon/5 Bergestøen]</ref>   

Forbindelsen til byen over land gikk over [[Rothaugen]], [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]], [[Stølen (Bergen)|Stølen]] og [[Steinkjelleren]]. Nye Sandviksvei ble anlagt til Rothaugen [[1869]]–[[1873]]. I [[1883]] kom en 6 [[alen]] bred kjørevei til Hellen, året etter en vei til Breiviken i Ytre Sandviken om Nyhavn. Sporvognslinjen [[Nygård (Bergen)|Nygård]]-Sandviken skole ble åpnet i 1897, forlenget til Sandvikstorget i [[1905]] og videre til Sandviksveien 127 i [[1911]].

[[1911]]–[[1914]] ble Nye Sandviksvei forlenget nordover ved at den ble flyttet inn i [[Rothaugen]], og gatebredden utvidet til 15 meter. I midten av [[1920-årene]] var Sjøgaten langs strandlinjen fra Skuteviken til Sandvikstorget fullført. 23&nbsp;000 m3 stein ble sprengt ut og for det meste brukt til byggingen av [[Skoltegrunnskaien]]. Forbindelsen videre nordover kom i stand etter hvert. Arbeidet med [[Helleveien]] tok til i [[1922]], parsellen til Lynghaugen var ferdig i [[1927]], mens resten av strekningen til Hellen ble åpnet i [[1930]].

Først nå kunne utbyggingen av nordre bydel for alvor komme igang. Etter [[andre verdenskrig]] tok det tid før Sandviken ble videre utbygd. [[1952]]-57 ble Sjøgaten og Sandviksveien modernisert. Helleveien nådde frem til [[Åsane]] i [[1960-årene]], parallelt med boligreisingen på strekningen.

[[Ytre Sandviken (Bergen)|Ytre Sandviken]] ble eget sogn i [[1957]], og fikk navnet [[Biskopshavn]] etter en [[folkeavstemning]] i [[1961]]. [[Eidsvågtunnelen|Eidsvågstunnelene]] ble åpnet i [[1956]] og [[1988]], og i [[1970]] ble veistrekningen mellom [[Skutevikstorget]] og [[Bontelabo]] utvidet.