Redigerer Sandar (kommune) (avsnitt)

==Samferdsel i Sandar==
=== Jernbane ===
[[Bilde:Råstad_stasjon_2015.jpg|thumb|right|[[Råstad stasjon]] var en av to togstasjoner sammen med [[Jåberg stasjon]] som Sandar offisielt hadde, Råstad stasjon er en del av [[Vestfoldbanen]] med tilknytning til [[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp, Sandefjord lufthavn]] fra plattformen/stasjonen Sandefjord lufthavn Torp på stasjonsområdet.]]
[[Bilde:Jåberg_stasjon_i_1989.jpg|thumb|right|[[Jåberg stasjon]] var en av to togstasjoner sammen med [[Råstad stasjon]] som  Sandar offisielt hadde, Jåberg stasjon var en del av [[Vestfoldbanen]] fra opprettelsen i 1881 til stasjonen ble revet i 1991.]]
[[Vestfoldbanen]] gikk gjennom kommunen med togstopp på stasjonene [[Jåberg stasjon|Jåberg]] og [[Råstad stasjon|Råstad]] (opprettet i 1881), med tilknytning av lokale togstopp (opprettet i 1928-1929) på holdeplassene: Tue, Unneberg, Gokstad, Hosle (Hasle), Virrik (Virik), Skiringssal, og Bærløkka. Jåberg stasjon ble nedlagt allerede i 1969 som stasjon men fungerte som holdeplass frem til alle lokale holdeplassene ble nedlagt på hele [[Vestfoldbanen]] i 1978. Råstad er eneste stasjonen som er fortsatt i drift i dag (pr 2021) for [[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp, Sandefjord lufthavn]] fra tidligere Sandar kommune.<ref>{{Kilde www|url= https://forsk.njk.no/sdb/sted.php?red=&fase=1&dato=&fid=&aut=0&stedid=73&Banesid=73&velgst6=1|tittel=Fakta og historie om Vestfoldbanen, Fra Norsk Jeenbane klubb sin nettside|besøksdato=2021-01-31|språk=no|verk=VESTFOLDBANEN}}</ref>

=== Veinett ===
[[Europavei 18s historie i Vestfold|Europavei 18 (E18)]] (før 1965 kalt [[Riksvei 400|riksvei 40]]) gikk igjennom kommunen. E18 i Sandar hadde kjøreretninger mot [[Larvik]] og [[Kristiansand]] i vest og mot [[Tønsberg]] og [[Oslo]] i nord.

=== Ferge ===
Framnæsferja var en lokal ferge som gikk fra Framnes brygge ved [[Framnæs Mekaniske Værksted]] i Sandar til bryggen ved rederiet AS Thor Dahls hovedkvarter i [[Sandefjord]]. Fergen var i drift fra 1902 til 1957, til åpningen av den nye Framnesveien, som gikk fra Kilen i Sandar til Framnæs Mekaniske Værksted.

Fergen ble opprinnelig satt opp som et tilbud til verftsarbeidene og for de som bodde på Framnes-siden, ettersom det ikke fantes noen god veiforbindelse mellom Framnes og Sandefjord.

Tre båter trafikkerte ruten mens fergesambandet var i drift. Den første fergen het «D/S Huvig» og tok 34 passasjerer, den var i trafikk fra 1902 til 1908. Ferge nummer to var «D/S Huvig II», som tok 75 passasjerer og var i drift fra 1908 til 1921. Den tredje fergen på strekningen var «M/S Framnæs II», som kunne ta 182 passasjerer. Den var verdens største elektriske ferge da den ble satt inn i rutetrafikken. Den hadde likedannet baug og hekk med propell i begge ender. Framnæs II var 68 fot lang og 17 fot bred og hadde et mannskap på to personer; føreren og billettgutten, som ofte ble omtalt og tiltalt som «størrmann». I 1933 ble de elektriske motorene til M/S Framnæs II skiftet ut med dieselmotorer. Turen mellom Sandefjord havn og Framnes tok seks minutter; På folkemunne ble anløpsstedene Sandefjord og Framnes gjerne omtalt som «New York» og «Brooklyn». Billettprisen var uendret fra 1902 til 1957; overfarten kostet 5 øre for de daglige trafikantene og 10 øre for andre. Ansatte ved Framnæs Mekaniske Værksted hadde egne «mynter». Fergens anløpssteder finnes per 2021 fortsatt både på Framnessiden og på Sandefjord brygge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rhf-vestfold.no/Alle%20PDF/Rutebil/2011/113%202011-1_E.pdf|tittel=Om Framnæs ferja i Sandefjord (pdf)|besøksdato=2021-01-31|forfattere=Thor Richard Teien|dato=2011|språk=no|verk=|forlag=RHF Vestfold|sitat=}}</ref>

=== Luftfart ===
Sandar hadde også en sivil flyplass med lokale flygninger innenfor Østlandet  og charterflygninger til utlandet, [[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp flyplass]] ble anlagt i 1952 som den militære Torp Flystasjon. Flystasjonen ble anlagt som en NATO-flyplass for bruk av amerikanerne og av den norske luftforsvaret. Senere gjort om til sivil flyplass i 1958 (fortsatt i drift pr 2021 som [[Sandefjord lufthavn, Torp|Torp Sandefjord lufthavn]]). Flystasjonen ble anlagt på godkjennelse av Stortinget og NATO under betingelsen av at ingen amerikanske fly eller soldater skulle være stasjonert der i fredstid. Flystasjonen ble anlagt på gården Torp, From i Sandar istedenfor å utvide den allerede tyske anlagte flyplassen bygget under krigen [[Tønsberg flyplass, Jarlsberg|Jarlsberg flyplass]] i [[Sem kommune]]. Torp flyplass sine rullebaner lå også delvis i [[Stokke kommune]]. NATO oppkalte flyplassen Torp delvis etter daværende statsminister [[Oscar Torp]] som hadde kjempet for å anlegge NATO flystasjonen Torp Flystasjon og etter gården Torp som lå på Torp, From i Sandar der flyplassen ble bygget. <ref>{{Kilde www|url=https://www.torp.no/footer/om-torp/historien-om-torp/|tittel=Historien til TORP Sandefjord lufthavn|besøksdato=2021-01-28|språk=no|verk=TORP|arkiv-dato=2021-01-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210121025626/https://www.torp.no/footer/om-torp/historien-om-torp/|url-status=yes}}</ref>