Redigerer Samisk språkhistorie (avsnitt)

==== Ur-samisk-finske høye korte vokaler ====

Ur-finsk-samisk kort /u/ har blitt til /o/ i samisk:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-
| ''purra''|| ''borrat''|| *pure-  || ete, bite
|-
| ''tuli''|| ''dolla''|| *tule-  || eld
|-
| ''ulko-''|| ''olgo-''|| *ulko-  || ute-
|-
| ''purje''|| ''borjjas''|| *purješ || segl
|-
| ''putki''|| ''boska''|| *puč̣ke || røyr
|-
| ''puhua''|| ''bossut''|| *pušo-  || snakke
|-
| ''tuntea''|| ''dovdat''|| *tumte- || kjenne
|-
| ''kutea''|| ''gođđat''|| *kuδe   || gyte
|-
| ''lukea''|| ''lohkat''|| *luke-  || lese, rekne
|-
| ''usko''|| ''osku''|| *usko-  || tru
|-
| ''kusi''|| ''gožža''|| *kunśe || piss
|}

I eldre finske lånord i samisk ser vi samme vokalendringa: 
''kumma'' < ''gopmi'' «under, spøkjelse», ''kuitenkin'' < ''goitge'' «likevel», ''kuva'' < ''govva'' «bilete», ''mutka'' < ''mohkki'' «sving», ''murhe'' < ''moraš'' «sorg». I yngre lån er det ikkje ei slik vokalendring, her tilsvarer finsk /u/ samisk /u/: ''kunnia'' > ''gudni'' «ære», ''kuru'' > ''gurra'' «søle», ''muistaa'' > ''muitit'' «hugse», ''mutta'' > ''muhto'' «men», ''runko'' > ''ruŋku'' «stamme», ''surkea'' > ''surgat'' «ynkeleg», ''uhata'' > ''uhkidit'' «truge». 

Ur-finsk-samisk kort /i/ har blitt til /a/ i samisk:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-
| ''nimi''|| ''namma''|| *nime	  || namn
|-
| ''silmä''|| ''čalbmi''|| *śilmɑ̈	  || auge
|-
| ''ilma''|| ''albmi''|| *ilmɑ	  || luft, himmel
|-
| ''pilvi''|| ''balva''|| *pilve	  || sky
|-
| ''pistää''|| ''bastit''|| *pis-tɑ̈-  || stikke
|-
| ''kire-''|| ''garas''|| *kiri-	  || stram, hard
|-
| ''ikä''|| ''jahki''|| *ikɑ̈	  || alder, år
|-
| ''kiro''|| ''garru''|| *kirɑ	  || hard
|-
| ''liki''|| ''lahka''|| *liki	  || nær
|-
| ''miniä''|| ''mannji''|| *mińɑ̈	  || svigerdotter
|-
| ''rinta''|| ''raddi''|| *rintɑ	  || bryst
|-
| ''viti''|| ''vahca''|| *viče	  || 
|}


I gamle lånord frå finsk til samisk har vi den samme lydovergangen: ''hinta'' > ''haddi'' «pris», ''silta'' > ''šaldi'' «bru», ''viha'' > ''vašši'' «hat».

I nyare lånord tilsvarer finsk /i/ samisk /i/: ''pila'' > ''billi'' «spøk», ''pistää'' > ''bistit'' «stikke», ''tila'' > ''dilli'' «tilstand», ''kirja'' > ''girji'' «bok», ''kirkko'' > ''girku'' «kyrkje», ''hirmu'' > ''hirbma'' «ofseleg», ''ilma'' > ''ilbmi'' «luft», ''ihme'' > ''imaš'' «under, rar», ''itää'' > ''ihtit'' «spire», ''niska'' > ''niski'' «nakke», ''risti'' > ''rista'' «kross», ''sitkeä'' > ''siŧkat'' «seig».


Ur-finsk-samisk kort /y/ har blitt urunda og gått gjennom samme utvikling som /i/:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-
| ''kynsi''|| ''gazza''|| *künče	 || negl, klo
|-
| ''yskä''|| ''aski''|| *üskɑ	 || hoste, bryst
|-
| ''ydin''|| ''ađa''|| *üδem	 || kjerne
|-
| ''pyrkiä''|| ''bargat''|| || streve etter
|-
| ''syksy''|| ''čakča''|| *śükśi || haust
|-
| ''syli''|| ''salla''|| *süli 	 || fang
|}

I gamle lånord har vi samme lydovergang ''syntyä'' > ''šaddat'' «bli». Samisk har ikke /y/, så i nyere finske lånord blir finsk /y/ til samisk /i/: 

''pysyä'' >	''bissut'' «forbli», ''kypsyä'' > ''giksat'' «bli mogen», ''hylätä'' >	''hilgut'' «forkaste», ''ymmärtää'' > ''ipmirdit'' "forstå.


Samanfatningsvis kan vi si at de høye vokalene har blitt lave vokaler, høy bakre rundet /u/ har blitt midtre rundet /o/, mens høy fremre urunda /i, (y)/ har blitt lav urunda /a/.