Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

=== Stemmerett ===
I Norge ble det i 1821 innført ett tillegg til Grunnlovens § 50 som dreide seg om skatt og rettigheter, og førte til en utvidelse av stemmeretten for Finnmark: «De som i Finnmarken have været rettighetsmænd i 5 Aar, og fyldt deres 25de Aar, likesaavel som de, der eie eller bruge matriculert Jord, bør have Stemmerettighet.» Med denne endringen var det ikke lengre bare embetsmenn, bønder og borgere som hadde stemmerett, men også såklate ''rettighetsmenn'' i Finnmark. Rettighetsmenn var de som betalte en årlig avgift til lokale og regionale embetsmenn. Mange samer betalte skatt og var dermed rettighetsmenn. Denne utvidelsen av Grunnloven betydde at rike samer fikk stemmerett. Loven ble i tillegg utformet slik at også nordmenn i Finnmark fikk stemmerett.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=120–123}}<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/da-samer-fikk-stemmerett/ | tittel= Da samer fikk stemmerett | besøksdato= 6. april 2023 | utgiver = Stortingsarkivet | arkiv_url= | dato = 21. desember 2022 }}</ref>

Det var flere årsaker til denne utvidelsen av stemmeretten, blant annet at samisk reindrift var regnet som en viktig næring i fylket. Dessuten at en fryktet at Finnmark kunne bli helt uten representanter på Stortinget om ikke antallet stemmeberettige ble justert opp. En regnet med at Finnmark var ulikt alle andre steder i Norge og var ukjent for de øvrige stortingsrepresentantene.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=120–123}}

På tidlig 1600-tallet bestemte kong [[Karl IX av Sverige|Karl IX]] at samene skulle ha stemmerett og representasjon i Stenderrigsdagen (senere [[Sveriges riksdag]]). Samene var da en del av [[Bonde|bondestanden]]. Ved riksdagsgen 1765/66 ble overtok [[landshøvding]]ene som offisielle representanter for samene i riksdagen.<ref name=ES>{{Kilde bok | forfatter= Enoksson, Marie og Skielta, Anna  | tittel= Engagemang och motståndmotstånd – Samiskt inflytande på svensk samhällsutveckling | artikkel= | utgivelsesår= 2022 | forlag= Sametinget | språk=svensk | isbn=  978-91-984911-8-0 | url=  }}</ref> I moderne tid fikk samene allmen stemmerett i 1918/21. Samenes valgdeltagelse var imidlertid lav, både ved kommune- og riksdagsvalg. En hypotese for dette er at eliten blant samene uansett hadde tradisjon for å henvende seg direkte til adel eller konge ved behov.<ref name=BJ>{{Kilde www | forfatter= Björkman, Jenny  | url= https://www.so-rummet.se/fakta-artiklar/nar-samer-fick-rostratt-i-sverige# | tittel= När samer fick rösträtt i Sverige | besøksdato= 6. april 2023 | utgiver = so-rummet.se | arkiv_url= | dato = 29. november 2022 }}</ref>