Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

== Grensene mellom samisk og norrøn befolkning ==
[[File:Saltdalsfjorden seen from E6.jpg|mini|Saltdalsfjorden er en av flere indre fjordpartier i Nordland der samene var enerådende helt frem til vikingtiden. Først da oppstod en sped norrøn bosetning.]]

{{se også|Hålogaland}}

Samer var omtrent enerådende i dagens Finnmark opp til 12–1400-tallet. Det finnes noen arkeologiske spor etter norrøne folk, noe som tyder på ferdsel til havs eller enslige kolonister. En tolkning er at det kun var snakk om handelsstasjoner til bruk om sommeren.{{sfn|Pedersen|1994|p=11–12}} Sannsynlige samiske kulturspor er påvist av arkeologer i dagens Sør-Troms og nordre Nordland. Disse dateres til slutten av eldre jernalder og til vikingtid. Blant annet er det tale om gammetufter, altså spor etter [[gamme]]r.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=77–93}}

Fjordene fra og med Folda i Salten og videre nordover var bosted for sjøsamer, mens store fjordmunninger som Tysfjord og Ofoten hadde en liten norrøn befolkning. Generelt har den norrøne, eller [[Hålogaland|håløygske]], bosetningen vært konsentrert om kyststrøkene, altså på øyer og ved fjordene opp til Salangen der mulighetene for jordbruk var best. På Helgeland var det en liten norrøn befolkning inne i fjordene, mens ved Saltfjorden og videre innover i Skjerstadfjorden var det norrøne folk i jernalderen. De mindre sidefjordene som Saltdalsfjorden, Misværfjorden og Beiarfjorden kom det ikke norrøn befolkning før i siste del av vikingtiden.{{sfn|Bratrein|2018|p=53–56}} Generelt var indre fjordstrøk og innlandet i Troms og Nordland samiske områder, omtalt som Finnmǫrk i jernalderen.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=77–93}}

I Sverige har grensen mellom samiske og norrøne grupper i stor grad vært diskutert ut fra den «germanske» bosettingens utbredelse. Altså at nord for en viss grense fantes det kun samiske mennesker. Nordgrensen til den norrøne bosetningen i Norrland settes vanligvis i Örnsköldsvik i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. Senere forskning har også diskutert [[Västerbotten]], noe lengre nord, som en mulig jordbruksbygd i jernalderen.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Fossum, Birgitta  | utgivelsesår= 2006 | tittel= Förfädernas land – En arkeologisk studie av rituella lämningar i Sápmi 300 f. Kr-1600 e.Kr (Filosofie doktorsexamen) | utgivelsessted= Umeå | forlag= University of Umeå | side= 47–50 | isbn= 91-7264-232-7 | issn = 1100-7028 | språk= Svensk  | url= http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:145201/FULLTEXT01.pdf }}</ref> I Norrland var det rundt 500-tallet store likheter mellom samfunnene langs kysten og i innlandet. Begge steder var det en næringstilpasning basert på jakt, fangst og fiske med sesongbasert utnytting. Menneskene i innlandet og kysten hadde den samme materielle og teknologiske basisen, samt lik sosial organisering. Muligens var det heller ingen kulturell eller etnisk forskjell på denne tiden.{{sfn|Bergman|2018|p=77–78}} Først på begynnelsen av 1300-tallet oppstår en norrøn kolonisering i Nord-Sverge, der konge, adel og kirke blant annet får inntekter fra det lukrative laksefisket. Flest spor etter kolonisering finnes dog langs kysten av Bottenviken der jordbrukere slo seg ned og etablerte gårder og små samfunn.{{sfn|Bergman|2018|p=79–80}}

=== Samisk tilstedeværelse i sørlige deler av Skandinavia ===
{{hoved|Sørsamer}}
[[Fil:Krankmarten 1964.jpg|mini|Gravene ved Krankmårtenhögen etter at torven er avdekket og gravene er restaurert. {{byline|Riksantikvarieämbetet}}]]

Arkeologiske studier tyder på samisk tilstedeværelse i [[Jämtland|Jemtland]] og [[Herjedalen]] og i tilsvarende sørlige områder i Norge helt siden jernalderen.{{sfn|Ojala|2009|p=143–145}} I yttergrensene av det som er dagens sørsamiske område ble det allerede i romertiden etablert [[Sedentisme|sedentær]], altså bofast, samisk befolkning som baserer seg på jordbruk og jernutvinning. De aktuelle områdene var i tillegg til Jemtland, Medelpad øst for Jemtland og indre deler av Trøndelag. Historikere mener at de samiske bostedsområdene i sør var mye større enn hva dagens situasjon skulle tilsi. En ser for seg at bosetningene over lang tid har hatt forskjellige næringsveier, samt at kulturelle og etniske kjennetegn har endret seg både i tid og rom. Med andre ord at samisk etnisitet var dynamiske prosesser.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=103–109}}

En har også spor etter en spesiell jernalderbosetning fra rundt år 200 før Kristi fødsel, i og omkring dagens sørsamiske område i Norge og Sverige. Disse sporene er [[fangstmarksgraver]] som arkeologene tolker til være samiske, dog med blanding av nordiske og samiske elementer.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=103–109}}<ref>Stylegar, Frans-Arne: {{snl|fangstmarksgraver|Fangstmarksgraver}} (2020)</ref>

I tillegg til fangstmarksgravene har en mange funn av ringspenner av karelsk og baltisk type på Østlandet i Norge. Disse er av samme type som samiske ringspenner funnet i Nord-Norge. Sagaene forteller også om samer som opptrer langt utenfor det en har oppfattet som samenes tradisjonelle bostedsområder. I sagaen om Harald Hårfagre nevnes Svåse Finnekonge som har en gamme ved kongsgården på Dovre. Sagaen om [[Halvdan Svarte]] (født rundt 810, død rundt 860) omtaler samiske trolldomskyndige i forbindelse med et julegilde på Hadeland. En har også omtale av samer i forbindelse med Eidsivatingsloven og Borgartingsloven,{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=103–109}} altså lovsamlinger for sørlige deler av Østlandet.