Redigerer Samenes forhistorie (avsnitt)

==== 1820–1860: samene var en nordisk urbefolkning ====
[[Fil:Biard Louis Philippe chez les Lapons 1840.jpg|mini|[[Ludvig Filip av Frankrike|Hertugen av Orléans]] i et sametelt i august 1795, olje på lerret av [[François-Auguste Biard]], 1840]]

På 1700- og begynnelsen av 1800-tallet var det en utbredt oppfatningen innenfor vitenskapen at samene var opprinnelige innbyggere i Fennoskandia. Den svenske naturhistorikeren [[Sven Nilsson]] (1787–1883) mente endog at samene fra svært langt tilbake i tiden hadde holdt til i store deler av Nord-Europa (Danmark, Nord-Tyskland, Storbritannia og muligens deler av Frankrike), kjent som ''storutbredningsteorin''.{{sfn|Ojala|2009|p=116–129}} Argumentasjonen bygget han på at funn av samiske [[Skalle|kranier]] i [[Varanger]] var like dem som var funnet på gravplasser i Sør-Sverige,{{sfn|Zachrisson|1997|p=15–20}} videre at funn av verktøy og gravkamre på kontinentet lignet dem som samene skulle ha hatt i Sverige. Nilsson mente at de så hadde blitt fortrengt lenger og lenger mot nord av [[Germanere|germanske grupper]].{{sfn|Ojala|2009|p=116–129}} Den svenske [[Anatomi|anatomen]] og [[Antropologi|antropologen]] [[Anders Retzius]] (1796–1860) hadde omtrent samme oppfatning og mente at de mye mer kulturelt avanserte nordiske folkeslag hadde fortrengt samene nordover.{{sfn|Ojala|2009|p=116–129}} Lignende oppfatninger ble fremført i 1820- og 1830-årene av den danske språkforskeren [[Rasmus Rask]] (1787–1832) og den svenske historikeren Erik Gustaf Geijer (1783–1847).{{sfn|Zachrisson|1997|p=15–20}}

De norske historikerne [[Peter Andreas Munch]] (1810–1863) og [[Rudolf Keyser]] (1803–1864) hadde samme oppfatninger. Keyser begrunnet dette med at de forhistoriske periodene stein-, bronse- og jernalder, representerte mennesker på ulike «Trin af Dannelse». Den samiske folkekarakter og utviklingsgraden tydet på at de stod nært den opprinnelige og mest primitive tilstanden. Således tilhørte bronsealderen [[kelterne]] og jernalderen germanske folk. Munch mente at de redskaper fra steinalderen som en hadde funnet i  Norge, hadde tilhørt et «vidt omvankende Jæger- og Nomade-Folk» som samene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=20–25}}{{sfn|Ojala|2009|p=116–129}} Vesentlig i denne oppfatningen var at samene hadde blitt fortrengt av innvandrende fra nord, senest av nordiske stammer, som hadde fortrengt dem vekk fra store deler av Den skandinaviske halvøy. Teoriene til Munch og Keyser fra 1830- og 1840-årene er av senere historikere hevdet å ha vært påvirket av [[Nasjonalisme|nasjonalistiske strømninger]]. Oppfatningene ble stort sett akseptert av samtidige vitenskapsfolk i Danmark og Sverige. En som opponerte mot Munch og Keyser var imidlertid den norske historikeren [[Ludvig Kristensen Daa]] (1809–1877). Han mente at den historiske utviklingen i hovedsak skjer som små forandringer over lang tid, ikke som «katastrofer» og «revolusjoner» som oppfatningen til Munch og Keyser var.{{sfn|Zachrisson|1997|p=15–20}}

Keysers og Munchs oppfatninger fikk stor betydning for den norske nasjonsbyggingen. Keyser hadde utviklet «innvandringsteorien» som gikk ut på at germanske stammer hadde innvandret over Skandinavia fra øst og nord, fra år 100 til 300 etter Kristus. Munch var også tilhenger av teorien. Historikeren [[Knut Kjeldstadli]] (1948–) mener at det var viktig for  Keyser og Munch, at de første nordmenn innvandret fra nord og øst og ikke fra sør. At de kom fra sør, ville være det samme som at de nedstammet fra dansker og svensker. Istedenfor var de et eget folk og en egen organisatorisk enhet.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=131–134}} Keyser og Munch hadde ikke noen referanser til andre teorier, når de påstod at samene hverken hadde noen rett til land eller ressurser i området de var i. De kan ha vært påvirket av andre europeiske ideer angående nomadismebegrepet og hvordan eiendomsrett til jord oppstår: En jordbruker dyrker jorden og legger ned arbeid i den, noe som i seg selv gir eiendomsrett og dermed av seg selv driver vekk nomaden.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=134–135}}

«Innvandringsteorien» til Keyser og Munch ble også formidlet i lærebøker brukt i skolen. Allmennheten ble dermed også kjent med teorien, og styringseliten, embetsfolkene og stortingspolitikerne fikk dermed en oppfatning om samene som et folkeslag som fra naturens side var underlegne. Historikeren [[Ottar Dahl]] (1924–2011) har skrevet: «[Innvandringsteorien] med dens sterke appell til nordmennenes nasjonalfølelse og med støtte i Keyser og Munch autoritet ble snart fastslått som en urokkelig sannhet i Norge.»{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=136–137}}