Redigerer Sakshaug gamle kirke (avsnitt)

=== Kor og sakristi ===
Hjørnesteinene og gulvet i koret er tilhugget, [[kvadersten|kvaderhugget]] [[marmor]], sannsynligvis funnet og hugget lokalt.<ref name="JB06"/><ref name="KK09"/> Klebersteinen i portalene i kirkeskipet er fra Slipsteinsberget i [[Sparbu]].<ref name="KK09"/> Marmorsøylene i koret er laget med stein fra Allmenningsøya i [[Roan]]; et steinbrudd som nesten bare er kjent brukt til Nidarosdomen.<ref name="KK09"/> I de restaurerte vinduene i koret ble det brukt [[kleberstein]] fra Trondheimsområdet.<ref name="KK07"/> Antagelig ble de nye vinduene utført i Trondheim og montert i kirka etterpå. De nye, større lysåpningene på østveggen som ble satt inn omkring 1230 var større enn vanlig i middelalderen og «må ha virket overveldende.»<ref name="KK07"/> Koret har rundbuede vinduer mot nord og sør.

Korbuen ble utvidet på 1600-tallet.<ref name="KKOPP">Kristoffersen masteroppgave 2007</ref> I tillegg til korbuen har koret innganger både i nord og sør; inngangen fra nord er sannsynligvis fra 1600-tallet.<ref name="ØE97"/> [[portal (arkitektur)|Portalene]] i skipet er [[romansk arkitektur|romanske]] (rundbuet) mens portalen til koret i sør er spissbuet med [[marmor]]deler og [[Kapitél (arkitektur)|kapiteler]]. Portalen med søylene er elegant utformet og har tydelige fellestrekk med steinarbeid på Nidarosdomen.<ref name="ØE97"/>

[[Sakristi]]et ble bygd omkring 1430 over en kilde på sørsiden. Det er derfor en brønn i sakristiet, og man tenker seg at kilden/brønnen har vært regnet som viktig, og hatt innflytelse på plasseringen av sakristiet på sørsiden. Det vanlige er ellers at sakristi bygges på nordsiden.<ref name="EG69"/> Sakristiet måler 6,5 x 5 meter innvendig.<ref name="ØE97"/> Det er funnet rester av et alter i sakristiet; noe som tyder på at rommet også ble brukt som kapell. [[Hvelv (arkitektur)|Krysshvelvet]] av teglstein i sakristiet hadde en form som var vanlig på begynnelsen av 1400-tallet, noe som brukes som datering.<ref name="AB84">Berg 1984</ref> Hvelvet raste sammen omkring 1720,<ref name="EG69"/> og brønnen ble fylt igjen med rasmassene. Ved restaureringen ble brønnen åpnet, men hvelvet er ikke rekonstruert.<ref name="EG69"/>

Da kirka fikk prekestol på 1600-tallet ble det åpnet en passasje til prekestolen gjennom veggen fra sakristiet.<ref name="EG69"/>