Redigerer Saddam Hussein (avsnitt)

== Sanksjoner ==
[[Fil:Palace at Euphrates 2003.jpg|thumb|Saddams [[palass]] i [[Babylon]] ved [[Eufrat]]s bredder i [[2003]].]]
Etter invasjonen av Kuwait hadde [[FNs sikkerhetsråd]] innført strenge sanksjoner, som innebar nærmest total stopp i handel og samkvem mellom Irak og andre land. Etter krigen ble disse sanksjonene forlenget med tilføyelser om at landet skulle slippe inn våpenkontrollører som skulle kontrollere at produksjon av masseødeleggelsesvåpen ble stoppet og at ferdige våpen ble destruert.  Saddam regnet med at han skulle klare å sette de forskjellige blokkene i sikkerhetsrådet opp mot hverandre og lure kontrollørene. Det første klarte han, men [[FN]] hadde plassert svensken Rolf Ekeus i rollen som sjef for kontrollørene som klarte å finne og destruere så å si alt Irak hadde av masseødeleggelsesvåpen innen de måtte forlate landet i 1998. Ekeus sluttet i 1997 og under den nye sjefen Richard Butler ble kontrollørene et redskap for den amerikanske etterretningen, blant annet ble all telefontrafikk innenfor Saddams private kommunikasjonssystem avlyttet og sendt videre til [[CIA]].

Det Saddam klarte var å sette   sikkerhetsrådets medlemmer opp mot hverandre. I løpet av Gulfkrigen skiftet USAs syn på Saddam Hussein. Han hadde vært ansett som en litt tvilsom alliert,  nå ble det   amerikansk politikk å skifte ut regimet i Bagdad&nbsp;.<ref>[http://archives.cnn.com/2002/US/09/30/sproject.irq.regime.change CNN: «Regime change»]</ref>

Andre land som [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Russland]] hadde økonomisk interesse i at regimet fortsatte, og Saddam forsterket interessene ved å inngå intensjonsavtaler for en stor del av oljeproduksjonen. Irak skiftet også oljevaluta fra dollar til [[euro]] i 2000.

I løpet av sanksjonsperioden døde ca. 1.5 millioner irakere, fortrinnsvis kvinner og barn, ifølge FNs egen rapport av mangel på mat og medisiner, mens Saddam og hans nærmeste fortsatte sitt luksusliv.

Situasjonen ble litt bedre i 1996 da [[Olje for mat]]-programmet startet. Det viste seg senere at programmet var heftet med mye [[korrupsjon]]; flere milliarder havnet på Saddam-klanens utenlandske kontoer, og tjenestemenn i FN var også innblandet.

Det er usikkert om Irak noen gang hadde mulighet for å komme seg ut av sanksjonene med Saddam Husseins regime i behold, kanskje hvis de hadde samarbeidet med kontrollørene i starten. USA gjorde forskjellige forsøk på å fjerne Saddam gjennom blant annet attentat, luftangrep og støtte til eksilirakere, men vek tilbake for å gå til direkte angrep. Situasjonen endret seg etter [[terrorangrepet 11. september 2001]] da styrket [[nykonservativ]]e krefter innen [[George W. Bush|Bush-regjeringen]] sin posisjon og fikk presidenten med på å invadere Irak. Invasjonen var blant annet begrunnet med at landet hadde masseødeleggelsesvåpen og kontakt med islamittiske-terrororganisasjoner. I ettertid viste det seg at de bevisene USA presenterte for FN var uten hold. Etter et omfattende diplomatisk spill endte det med at en USA i spissen av en koalisjon av 49 land kalt ''the coalition of the willing'' angrep Irak uten mandat fra FN.