Redigerer Sørsamer (avsnitt)

=== Fangstkultur og sørgrense ===
[[Fil:Sami rune drum hammer history museum Oslo.jpg|thumb|[[Runebommehammeren fra Rendalen]] sees som uttrykk for samisk tilstedeværelse i Østerdalen på 1400-tallet.]]
Sørsamene har ingen sagn eller myter om vandringer; de har etter sin egen selvforståelse alltid bodd i sine nåværende områder.<ref name="MFFSH">Marit M. Fjellheim. «Samer og reindrift i Røros-traktene, en historisk oversikt» I: ''Fragment av samisk historie''. Redigert av Sverre Fjellheim. Utgitt av Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag, 1995. ISBN 82-993684-0-5</ref> Dette støttes av flere arkeologiske funn i Sør-Norge og de tilgrensende områdene i Sverige. Det mest kjente samiske gravfunnet er fra [[Vivallen]] i [[Funäsdalen]] i [[Herjedalen]], hvor det er påvist en gammetuft med ildsted og graver, datert til 800–1200.<ref>''Möten i gränsland : samer och germaner i Mellanskandinavien''. Av [[Inger Zachrisson]] mfl. Stockholm : Statens historiska museum, 2007. ISBN 91-7209-057-x</ref> I 2006 ble det funnet samiske boplasser ved [[Aursjøen]] i [[Lesja]], datert til vikingtid/middelalder.<ref name="JBGR">Jostein Bergstrøl og Gaute Reitan. [http://folk.uio.no/josteinb/Artikler/Samer%20p%C3%A5%20Dovrefjell.pdf «Samer på Dovrefjell i vikingtiden»] I: ''[[Historisk tidsskrift]]'', nr. 1, 2008</ref> [[Runebommehammeren fra Rendalen]] er datert til 1160–1260. Den ble funnet i 1939 og tolkes som et uttrykk for samisk tilstedeværelse i Østerdalen på 1400-tallet.<ref>[[Leif Pareli]]. «Runebommehammeren fra Rendalen : et minne etter samer i Sør-Norge i middelalderen?». I: ''Åarjel-saemieh'', nr. 4 (1991)</ref> Registeringene av samiske fangstanlegg i [[Åmot]] i Østerdalen i forbindelse med etableringen av [[Rena leir]] endret oppfatningene om samisk sørgrense og samisk identitet bakover i tid. Det ser ut til å ha vært en samisk bosetting i Østerdalen på 500-tallet, som livnærte seg ved fangst av elg.<ref>Jostein Bergstøl. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-18690 Samer i Østerdalen? : en studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark]''. Universitetet i Oslo, 2008. ISBN 978-82-7477-379-0. Dr.avh.</ref><ref name="JBAP">[http://www.apollon.uio.no/artikler/2008/elgsamer.html «Elgsamer i Østerdalen»] I: ''Apollon'', 2008. Intervju med Jostein Bergstøl.</ref><ref>[http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1199712324.39 Samisk jernalder i Østerdalen] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1199712324.39 |date=20131216192153 |df=iso }}; forskning.no 14.1.2008. Intervju med Jostein Bergstøl.</ref><ref>[http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.8376386 – Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt]; NRK Sapmi 29.10.2012. Intervju med [[Frans-Arne Stylegar]].</ref> Det er også funnet kulturminner fra førhistorisk tid andre steder i Hedmark som tolkes som tegn på samisk bosetting.<ref>[https://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/amundsen.html  Samisk i Hedmark i yngre steinalder]; UiO, Institutt for arkeologi, konservering og historie, 17.3.2011. Intervju med Hilde Rigmor Amundsen om hennes avhandling ''Mot de store kulturtradisjonene – endringsprosesser fra tidlig neolitikoum til førromersk jernalder mellom Mjøsa og Femunden''  </ref> 

Det refereres til samer i Sør-Norge i flere middelaldertekster. Mest kjent er ''[[Ågrip]]s'' og ''[[Heimskringla]]s'' fortelling om ekteskapet mellom [[Harald Hårfagre]] og samekvinnen [[Snøfrid Svåsedatter]] fra [[Gudbrandsdalen]].<ref>Else Mundal. «Kong Harald Hårfagre og samejenta Snøfrid : samefolket sin plass i den norske rikssamlingsmyten». I: ''Fjo̧ld veit hon fræða : utvalde arbeid av Else Mundal''. Novus forlag, 2012. ISBN 978-82-7099-706-0<br />Else Mundal. «Samekvinner i norrøne kjelder». I: ''[[ Åarjel-saemieh]]'' nr. 9 (2007)<br />Else Mundal. «Forholdet mellom samar og nordmenn i norrøne kjelder». I: ''Samer som "de andra", samer om "de andra" : identitet och etnicitet i nordiska kulturmöten''. Redigert av Else Mundal & Håkan Rydving. Utgitt av Umeå universitet, 2010. ISBN 978-91-7459-051-7</ref> Det vises også til samer i de gamle middelalderlovene fra Østlandet. I de bevarte kapitlene av [[Borgartingsloven]] og [[Eidsivatingsloven]] forbys det å søke trolldomshjelp hos samene. Disse tekstreferansene må forstås som et uttrykk for at samene var en del av lovkretsens kulturelle referanseramme.<ref name="LIHBO37">Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen. ''Samenes historie fram til 1750''. Cappelen, 2004. ISBN 82-02-19672-8. Kapitlet «Fangstbosetting i det sørsamiske området»; s 103-109</ref>

Den såkalte «framrykkingsteorien» som [[Yngvar Nielsen]] presenterte i et foredrag i november 1889,<ref>Yngvar Nielsen. «Lappernes fremrykning mot syd i Trondhjems stift og Hedemarkens amt» I: ''Det Norske Geografiske Selskabs Aarbog'' 1889–1890. Kristiania, 1891</ref> regnes nå som avvist, både på grunn av hans metodebruk,<ref>[[Johannes Falkenberg]]. «Innføringen av reinbeitedistrikter i Sør-Norge». I: ''[[Åarjel-saemieh]]''; nr 3 (1988)</ref> på et lingvistisk grunnlag<ref>[[Ole Henrik Magga]]. «Perspektiver på og i sørsamisk historie» I: ''Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007''. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4</ref> og på grunnlag av arkeologiske funn.<ref name="JBGR" /><ref>Kapitlet «[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/9.html?id=584330 Samer i Sør-Trøndelag og Hedmark i førhistorisk tid]» i NOU 2007:14 ''Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms''.</ref><ref>Åke Jünge. [http://hit.hist.no/arkiv_3_08_bakover/HA.16-2003%20/REDAKSJON/sorsamer.html «Sørsamar - ein minoritet i den samiske minoriteten»] {{Wayback|url=http://hit.hist.no/arkiv_3_08_bakover/HA.16-2003%20/REDAKSJON/sorsamer.html |date=20160304211908 }} I: ''Høgskoleavisa'', nr 16, 2003</ref><ref name="LIHBO37" /> Nielsen hevdet at den sørsamiske folkegruppen hadde oppstått ved innvandring fra Nord-Skandinavia på 1600- og 1700-tallet. Få måneder tidligere, i januar 1889, hadde [[Gustav Storm]] presentert lignende tanker i et foredrag om samisk «utbredning och förhållande i politisk afseende» hos ''Svenska sällskapet för antropologi och geografi''.<ref>Håkon Hermanstrand. «Sørsamisk historie». I: ''Historisk tidsskrift''; nr 3, 2009</ref> Nielsens teori ble brukt som faglig grunnlag i flere rettssaker i 1890-årene og senere, hvor samer ved Røros tapte retten til å bruke beiteland.<ref>Saemien Sitje. [http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/22.02.06web/O-6.06%20vedlegg.pdf Brev til NTNUs ledelse] 2005, i etterkant av utgivelsen av ''Trøndelags historie''. Brevet er en del av dokumentene ved NTNUs [http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/22.02.06web/Sakskart%20060222.htm styremøte 13.2.2006]</ref><ref>[[Kirsti Strøm Bull]]. «Yngvar Nielsen med prejudikatvirkninger : refleksjoner om historie og juss i høyesterettsdommer om reindriften i de sørsamiske områder» I: ''Rett, historie, metode''. Redigert av Dag Michalsen. (''Rettshistoriske studier''; 16) Utgitt av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, 2005. ISBN 82-8063-047-3 </ref> I nyere tid har få støttet Nielsens teori; den som tydeligst har arbeidet og publisert ut fra denne hypotesen har vært Kjell Haarstad.<ref>Kjell Haarstad. ''Sørsamisk historie. Ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630–1900''. Tapir forlag, 1992. ISBN 82-519-1114-1 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120906045 ebok fra bokhylla.no])</ref><ref>Åke Jünge. ''Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia : to historieoppfatningar i debatt 1970-1996''. Dokumentarforlaget, 1996. ISBN 82-992775-2-3. Bearbeidet utgave av hovedoppgave i geografi NTNU 1996</ref>

Som fangstfolk utnyttet samene rimeligvis alle tilgjengelige ressurser: fangst av store og små pattedyr, fuglefangst, fiske og bær. Det vanligste skatteobjektet var [[mår]]skinn. Det skjedde en glidende overgang fra veidesamfunn til tamreindrift, og man har antagelig lenge hatt noen tamrein i hver husholdning/siida, som kjøredyr, som lokkedyr ved jakt og som kilde til melk.<ref name="SFDSK" /> Overgangen fra veidekultur til tamreinhold skjedde antagelig til ulik tid i de ulike delene av Sapmi.<ref>Hansen og Olsen 2004; side 203–214</ref> Tradisjonelt har slutten på fangstkulturen blitt knyttet til synkende etterspørsel etter skinn og pels. Omkring 1600 gikk klær av skinn og pels ut av bruk i Europa. Det kan også tenkes andre forklaringer på overgangen, knyttet til økt skattlegging, overbeskatning av villreinbestand eller endrede, indre strukturer i det samiske samfunnet.<ref>Hansen og Olsen 2004; side 253–254</ref> [[Frøyningsfjelltromma]] er en av flere samiske trommer som ved avbildning av båter gjenspeiler at fiske og sjørettet virksomhet var en del av sørsamenes næringsgrunnlag.<ref>Håkon Hermanstrand. [https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/sorsamer-lofoten-og-kysten/1220455 Sørsamer, Lofoten og kysten]; forskning.no, 17.8.2018</ref>