Redigerer Søren Schive (avsnitt)

== Åtte Schive-prester ==
I ''Kultursoga for Bjelland og Grindheim'' står fem barn av Søfren T. Schive og Anna S. Godtzen listet opp, og to av disse ble prester, Søren og Thorn.{{sfn|Breilid|1974|s=115}}

=== Schive den 2.===
Den yngste sønnen etter Søfren og Anna, Søren Søfrenson Schive (1668-1737), overtok i 1705 farens prestekall i Bjelland, og hadde dette inntil sin død i 1737. Han skal ha drevet tømmerhandel i så stor stil at [[biskop]] Christopher Nyrop i [[Agder og Telemark bispedømme|Christiansands Stift]] mente prestekallet ble forsømt. Han truet Schive med [[suspensjon (arbeidsforhold)|suspensjon]], og innklaget ham til kongen.

I sine siste leveår var Schive den 2. tynget av alder, gjeld og andre vanskeligheter han var viklet inn i. Han var svært opptatt av å sikre soknekallet for sin sønn Søren. I et brev til kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Kristian den 6.]], forklarte han hvorfor sønnen var vel egnet: Reisene var lange og vanskelige, det var fire mil til kirken som var lengst borte, og når en skulle se til syke, måtte en ofte gå 7 mil over hei og fjell på ski. Han mente at sønnen var «perfect» og sterk til å gå på ski, og «''almuen ønsker at nyde ham til deres sogneprest, thi da kan de blive betjent udi deres saligheds sag både vinter og sommer''».{{sfn|Breilid|1974|s=121-122}}

=== Schive den 3.===
Søren Schive, den 3. i rekken, ble født i Bjelland i 1706. Han begynte i femte klasse ved [[Christiania Katedralskole|Christiania katedralskole]] i 1722, gikk i øverste klasse høsten 1724, og dimitterte året etter. Han ble i mai samme år innskrevet ved [[universitetet i København]], hvor han tok teologisk eksamen 1727.<ref name=Oslo-katedralskole/> 

I 1729 ble han kapellan i Bjelland hos faren (Søren den 2.). I disse årene ble han pålagt mange av oppgavene som lå under prestegjerningen, og han ble tidvis satt på harde prøver. På en tur til Åseral ble han slengt av hesteryggen da han krysset en elv. Han ble berget av andre og brakt til en gård, hvorpå huset han befant seg i brant ned. Han rakk ikke en gang berge sine egne klær, så dagen etter sto han ved alteret i lånte «bondeklæder. Ikke nok med dette, for på veien hjem, mens han hvilte ved et fjell, veltet tømmer over ham, slik at han skadet armen stygt.{{sfn|Breilid|1974|s=121-122}}

I et anbefalingsbrev til kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian den 6.]] forklarer biskop Jacob Kærup at Søren Schive den 3., i likhet med sin far og farfar «''forstaar at prædikere for fieldbønderne det gamle norske [[Vestlandsk|fieldmaal]]''». 30. september 1737, kort tid før faren døde, skrev Søren selv et brev til kongen, hvor han ba om å få overta Bjelland soknekall. Kongen ga sitt samtykke, og Schive den 3. var sogneprest i Bjelland fra 1737 til sin død i 1782.{{sfn|Breilid|1974|s=129-138}}

=== Schive den 4.===
Søren Schive den 4. ble født i Bjelland i 1740. Han ble i 1759 kapellan hos sin far, Søren Schive den 3., og faren håpet at sønnen skulle bli hans etterfølger i presteembedet på Bjelland. Men biskop [[Ole Tidemand]] i Christiansand hadde flere betenkeligheter ved å forfremme Schive den 4. til prest. Da den unge mannen giftet seg på ny, etter at hans første kone døde, gikk det kun omtrent 12 uker mellom bryllupet og dagen da barnet kom til verden. Biskopen anså dette som en svært alvorlig sak, og mente at kapellanen brydde seg mindre om «menighedens opbyggelse end sine egne kjødlige lyster at føye og fornøye». 

Schive den 4. skal i tillegg ha vært «lei til å drikka». Han endte sine dager rundt 1776, etter å ha blitt kastet ut av et vindu under et slagsmål på [[Hornnes]].{{sfn|Breilid|1974|s=134-136}}

=== Schive den 5.===
Søren Martinius Schive, sønn av Søren Schive den 4. og Johanne Cathrine Viborg, ble født i Christiansand, 27. desember 1771. I 1803 ble han sokneprest i Lunde og Flekkefjord, i 1813 sokneprest i Ringebu og i 1823 prost i Gudbrandsdalen. Han døde i 1827. Ifølge boka ''Fra Dalene'' av Oluf Løwold var Schive ifølge Lundes kaldsbok «''en flink taler, elsket av alle rettenkende mennesker, men da han, med bidende vid, angrep lasten, uden personanseelse, pådrog han seg derved mange ubehageligheder som foranlediget ham til at flytte''».{{sfn|Breilid|1974|s=137}}
=== Schive den 6.===
Den 6. og siste presten med navnet Søren Schive (født 1795, død 1876) var sogneprest i Tinn (1829-48) og [[Sørum]] (1848-71).<ref name=Schive-den-6/>

=== Schiveprester i Søgne ===
En annen av Schive den 1.s sønner, Thorn Søfrenson Schive (født 1680, død 1738), tok teologisk embedseksamen ved universitetet i København i 1704. Han var sogneprest i Søgne i perioden 1713-38.<ref name=Oslo-katedralskole/> 

Den påfølgende presten i Søgne var Daniel Sørensson Schive, som var sønn av Søren Schive den 2. Daniel Sørensen Schive tok teologisk eksamen ved universitetet i København i 1727. Da han kom hjem til Bjelland i 1730, fikk han en stilling hos faren som kombinert prest og forretningsmann. I 1734 ble han ordinert i Bjelland kirke til kapellan i Søgne kirke. Han ble sogneprest samme sted i 1738.<ref name=Oslo-katedralskole/>