Redigerer Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) (avsnitt)

=== Konflikt med  Jens Rathke ===
På Sommerfelts tid ble det opprettet et professorat i biologi, og [[Christen Smith]] (1785–1816) ble utnevnt til professor i «statsøkonomie og botanikk» i 1814. Smith han omkom under en vitenskapelig ekspedisjon på [[Kongo (elv)|Kongofloden]] før han hadde tiltrådt.<ref name=JH>{{Kilde www |url=https://e-avis.aftenposten.no/titles/aftenposten/1445/publications/8243/pages/8 | tittel =Botanikeren Søren Christian Sommerfeldt – Et hundreårsminne | besøksdato= 28. januar 2023 | forfatter=[[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] | utgiver=Aftenposten  | arkivdato=29.12.1938  }}</ref> Universitetets andre botaniker, lektor [[Martin Richard Flor]], døde i 1820.{{sfn|Eckblad|1996|p=31}}  Etter dette ble  det en stagnasjon innenfor botanikken i Norge. Undervisningen ved universitetet og ledelsen av [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] blir overtatt av professor i zoologi [[Jens Rathke]] (1769–1855).<ref name=JH/>

Etter Smiths død ble Rathke direktør for botanisk hage, og han benyttet gasjen etter Flor til «forøkelse av den botaniske haves bibliotek og nasjonalmuseet».<ref name=JH/> Sommerfelt kom sannsynligvis tidlig i konflikt med Rathke. Han kritiserte Rathke for å ikke anskaffe spesiallitteratur til undervisningen i botanikk samt for vanskjøtsel av Botanisk hage. Sommerfelt klaget over at det ikke var ansatt en botaniker til å bestyre hagen. Han mente at dette var årsaken til at navngivingen (etikettene) på plantene var forvirrende, og han nevnte spesielt at en og samme planteart kunne være oppgitt med inntil 17 forskjellige navn. Han påsto at studentene neppe kunne hente noen kunnskap fra hagen. Denne kritikken gjorde Rathke lite velvillig innstilt overfor Sommerfelt.<ref name=NBL/>

[[Matthias Numsen Blytt]] (1789–1862) ble utnevnt til lektor i botanikk i 1828, en stilling som hadde stått ledig siden Flor døde. [[Mykologi|Mykologen]] [[Finn-Egil Eckblad]] (1923–2000) som har skrevet biografi om ham, mener at Sommerfelt burde vært foretrukket, men at konflikten med Rathke satte en stopper for det.{{sfn|Eckblad|1995|p=47–48}}

Professor [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] (1880–1943) skrev i sitt hundreårsminne over Sommerfelt i 1938 at det må ha vært en bitter skuffelse for ham aldri å få en akademisk stilling som botaniker. Videre skrev Holmboe at Sommerfelts arbeid ved siden av prestegjerningen ga ham «plass blant sitt århundres høiest fortjente norske botanikere». Rathke var Norges eneste lærer i botanikk fra 1820 og frem til Blytt i 1828 ble lektor og i 1837 professor.<ref name=JH/>