Redigerer Ruth Benedict (avsnitt)

===Forskning===
Hennes hovedverk var ''Patterns of Culture'' (1934) hvor hun utviklet en kulturforståelse som så holistisk på en kultur, og forstod den som en tendens til gjentakelse av særlige mønstre i adferd og tanke.{{tr}} Her presenterte hun ideen om at «en kultur er som en personlighet i stor skala».{{tr}} Hun utførte feltarbeide blant zuniindianere i [[New Mexico]] og skrev en bok om zuni-mytologi (1935). I den beskrev hun [[kwakiutl]]indianernes kultur som «dionysisk» sentrert omkring [[potlatch]]seremoniens overdrevne festlighet, motsattrettet zuniindianernes stoiske og «appolinske» kultur, og motsattrettet igjen dobufolkets «paranoide» kultur med fokus på konflikt og aggresjon.{{tr}} Hun beskriver hvordan en kultur velger et mønster av mulige adferdstyper og gjør dem til ideal for all adferd, og deretter skaper kulturelle mønstre omkring disse verdier.{{tr}} Kulturmønstret gjør så at de mennesker hvis personlighet passer med kulturen får det bedre enn de hvis personlighet er motsattrettet kulturen og som derfor anses for «utilpassede» i egen kultur.<ref name=Visions>Moore, J. D. (2000). ''Visions of culture: an introduction to anthropological theories and theorists''. Rowman Altamira.</ref><ref>Young, V. H. (2005). ''Ruth Benedict: Beyond relativity, beyond pattern'' (Vol. 9). U of Nebraska Press.</ref> ''Patterns of Culture'' er en av de bestselgende og innflytelsesrike antropologiske verker igjennom tiden, oversatt til mer enn tolv språk.<ref name=Visions/> 

I 1940 utgav hun boken ''Race, Science and Politics'' som beskriver den boasianske antropologi syn på rase. Her argumenterer hun som Boas for at man må skjelne mellom biologiske raseforskjeller som er rent anatomiske og uten sosial relevans, og de sosiale og kulturelle forskjeller som rasisme og raseoppdeling skaper.{{tr}}

Under [[andre verdenskrig]] kom det fra Benedict to verker myntet på krigsinnsatsen.{{tr}} Den ene var ''The Races of Mankind'' som hun skrev sammen med sin kollega [[Gene Weltfish]]. Denne pamfletten skulle utdeles til amerikanske soldater og  beskrev de vitenskapelige fremskritt i forståelsen av forskjellene mellom menneskerasene, og tilbakeviste det nazistiske rasesyn hvoretter menneskeraser kunne oppdeles i klart avgrensede biologiske grupper hvor noen var høyerestående i forhold til andre.{{tr}} Som empirisk evidens for de forskjellige rasers likhet i kognitive evner brukte Benedict det amerikanske militæres intelligenstest som viste at svarte i nordstatene i gjennomsnitt klarte sig bedre enn hvite fra sørstatene - forskjellen måtte altså ligge i nordstatenes bedre utviklede skolesystem og ikke i medfødte intelligensforskjeller.{{tr}} Selv om pamflettens grunnsyn og argument ble innskrevet i UNESCOs uttalelse om raseforskjeller i 1948 og dermed ble en slags vitenskapens offisielle syn på rase, var den i 1943 stadig kontroversiell i det amerikanske forsvaret og den ble aldri utdelt blant soldatene.<ref name="Pathe375">Pathe, R.A. (1988). "Gene Weltfish (1902-1980)", I U. Gacs, A. Khan, J. McIntyre og R. Weinberg (red.), ''Women Anthropologists: A Biographical Dictionary'' (s. 372-381). New York: Greenwood. s. 375</ref> I 1950-årene, etter Benedicts død, ble pamfletten av [[McCarthyisme|mccarthyister]] anklaget for å være kommunistisk propaganda, noe som førte til at den ble solgt i 750.000 eksemplarer og oversatt til atskillige språk.<ref name="Visions" />

Benedict ble også ansatt av militæret til at forske i japansk kultur, for å kunne bruke kulturforståelse som en del av strategien i Stillehavskrigen.{{tr}} Ettersom hun ikke kunne besøke Japan, arbeidet hun ut fra intervjuer med japanere bosatte i USA. Disse studiene ble i 1946 utgitt under tittelen ''The Chrystanthemum and the Sword'', en analyse av militarismens relasjon til ære og estetikk i japansk kultur. Hennes interesse var å vise japansk kultur som en logisk sammenhengende helhet, og på den måte menneskeliggjøre japanerne og gjøre dem forståelige, i en periode kjennetegnet ved demonisering av japanere og japansk kultur.{{tr}} Benedicts analyse viste at keiserens posisjon var så viktig at det måtte være i amerikanernes interesse å tillate keiseren å fortsette sin regjeringsperiode etter kapitulasjonen.{{tr}} Boken ble meget innflytelsesrik, både i USA og Japan, men er også blitt kritisert for å i sin iver for å gi et sammenhengende holistisk bilde av Japan å fremstille kulturen for ensidig og unyansert, og uten forståelse for den spesifikke historiske situasjon.<ref>{{cite news |last=Lummis |first=C. D |url=http://apjjf.org/-C.-Douglas-Lummis/2474/article.html |title=Ruth Benedict's Obituary for Japanese Culture |work=apjjf.org |date= 3. juli 2007 |accessdate=2017-04-15 }}</ref><ref>Kent, P. (1994). Ruth Benedict's Original Wartime Study of the Japanese. International Journal of Japanese Sociology, 3(1), 81-97.</ref><ref>Ryang, s. (2002). Chrysanthemum's strange life: Ruth Benedict in postwar Japan. ''Asian anthropology'', 1(1), 87-116.</ref>