Redigerer Russlands invasjon av Ukraina 2022 (avsnitt)

=== Motiver og begrunnelser ===
Ifølge [[Bloomberg LP|''Bloomberg News'']] var det Putin selv, sammen med tre «hauker» i toppledelsen, som tok den endelige beslutningen om å invadere Ukraina; forsvarsminister [[Sergej Sjojgu]], leder i Russlands sikkerhetsråd [[Nikolaj Patrusjev]] og sjef for generalstaben [[Valerij Vasiljevitsj Gerasimov|Valerij Gerasimov]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kremlin Insiders Are Alarmed Over Growing Toll of Putin's War|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-04-20/putin-s-war-in-ukraine-has-russian-elites-fearing-global-isolation|avis=Bloomberg.com|dato=2022-04-20|besøksdato=2023-07-20|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/G3Lb5m|tittel=Bloomberg: Disse tok avgjørelsen om å gå til krig|besøksdato=2022-04-20|forfattere=Strøm, Ole Kristian|dato=20. april 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Beslutninger om krigføringen blir ifølge ''The Guardian'' tatt av Putin i samråd med et sikkerhetsråd bestående av «hauker» og teknokrater. Det enkelte medlem av sikkerhetsrådet har relativt liten innflytelse og utenom de ukentlige møtene må tjenestemennene vente til Putin tar kontakt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/apr/02/who-has-putins-ear-inside-the-presidents-inner-circle|tittel=Who has Putin’s ear? Inside the president’s inner circle|besøksdato=2022-04-03|dato=2022-04-02|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Jermey Fleming, leder for den britiske etterretningen [[GCHQ]], hevdet at medarbeiderne er redde for å fortelle Putin sannheten slik at Putin ikke får et riktig bilde av utviklingen. Vestlig etterretning fremstiller Putin som en isolert leder som tar dårlige besltuninger fordi han ikke får presis informasjon og ærlige synspunkter fra medarbeiderne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/30/putin-advisers-russia-ukraine-error-gchq-head-jeremy-fleming-speech|tittel=Putin advisers ‘afraid to tell him truth’ about Ukraine error, says GCHQ head|besøksdato=2022-04-03|dato=2022-03-30|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge The Guardian (mai 2022) er Putin involvert i detaljerte operative og taktiske beslutninger om krigføringen, på det nivå der beslutninger normalt tas av en oberst eller brigadegeneral.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/may/16/putin-involved-russia-ukraine-war-western-sources|tittel=Putin involved in war ‘at level of colonel or brigadier’, say western sources|besøksdato=2022-05-17|dato=2022-05-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

====Russlands begrunnelser====
I et skrift fra 2021 med tittel ''Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere'' vektlegger Putin hovedsakelig historiske og kulturelle forhold, med tilbakeblikk til Russlands røtter tilbake til det gamle «Rus» ([[Kievriket]]) og tilknytningen til ortodoks kristendom etter [[Dåpen av Rus]] (i Kyiv).<ref>[[wikisource:On_the_Historical_Unity_of_Russians_and_Ukrainians|On the historical unity of russians and ukrainians]] Vladimir Putin. 2021. en.wikisource.org  attribute www.kremlin.ru. etter original [http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181 en.kremlin.ru] sitat:Russians, Ukrainians, and Belarusians are all descendants of Ancient Rus, which was the largest state in Europe. Slavic and other tribes across the vast territory - from Ladoga, Novgorod, and Pskov to Kiev and Chernigov - were bound together by one language (which we now refer to as Old Russian), economic ties, the rule of the princes of the Rurik dynasty, and - after the baptism of Rus - the Orthodox faith. The spiritual choice made by St. Vladimir, who was both Prince of Novgorod and Grand Prince of Kiev, still largely determines our affinity today. </ref>

I en tale natt til 24. februar da angrepet startet fokuserte Putin på den nære historien, og en [[Geopolitikk|geopolitisk]] motivert frykt for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder.<ref>[https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-02-24/full-transcript-vladimir-putin-s-televised-address-to-russia-on-ukraine-feb-24 Transcript: Vladimir Putin’s Televised Address on Ukraine. Putin Orders 'Special Military Operation' for Ukraine] www.bloomberg.com Bloomberg News datert February 24, 2022, 1:07 PM GMT+1. Sitat: I am referring to the eastward expansion of NATO, which is moving its military infrastructure ever closer to the Russian border. (...) Any further expansion of the North Atlantic alliance’s infrastructure or the ongoing efforts to gain a military foothold of the Ukrainian territory are unacceptable for us. Of course, the question is not about NATO itself. It merely serves as a tool of US foreign policy. The problem is that in territories adjacent to Russia, which I have to note is our historical land, a hostile "anti-Russia" is taking shape. Fully controlled from the outside, it is doing everything to attract NATO armed forces and obtain cutting-edge weapons.</ref> <ref>[https://www.spectator.co.uk/article/full-text-putin-s-declaration-of-war-on-ukraine Full text: Putin’s declaration of war on Ukraine]www.spectator.co.uk </ref> Putin sa at målet med angrepet var å «[[demilitarisere]]» og «[[avnazifisere]]» Ukraina,<ref>{{Kilde avis |url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-has-invaded-ukraine-what-we-know-so-far |tittel=Russia has invaded Ukraine: what we know so far |avis=The Guardian |forfatter=Peter Beaumont; Sam Jones |dato=2022-02-24 |besøksdato=2022-02-26 |språk=en}}</ref> ikke å okkupere landet.<ref name="nrkurix1">{{Kilde artikkel|url=https://www.nrk.no/urix/russland-angriper-ukraina-1.15867386|tittel=Russland angriper Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|forfattere=Tonje Grimstad; Anne Skifjeld; Andreas Krantz; Marit Kolberg; Jan Espen Kruse; Gro Holm; Eirin Tjoflot; Julia Kirsebom Thommessen; Signe Karin Hotvedt; Ismail Burak Akkan|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Det er ikke klart ut fra Putins tale om det russiske angrepet skal begrenses til Øst-Ukraina, eller om det skal omfatte større deler av landet, eller hele Ukraina. Men presidenten påpekte at Russland ikke ønsker å okkupere nabolandet. (...) Talsmann Igor Konasjenkov for det russiske forsvarsdepartementet fastholder at angrepene bare er rettet mot militære mål og at ukrainske byer ikke vil bli angrepet verken med fly, raketter eller artilleri.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Russia invades Ukraine as Putin declares war to ‘demilitarise’ neighbour|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=The Guardian|forfattere=Luke Harding; Emma Graham-Harrison; Andrew Roth Pjotr Sauer; Julian Borger; Sam Jones}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Ukraine fighting to stop ‘a new iron curtain’ after Russian invasion|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian|sitat=In a bid to justify the attack, Putin claimed in his TV address: "A hostile anti-Russia is being created on our historic lands." "We have taken the decision to conduct a special military operation," he said, in what amounted to a declaration of war. He claimed it was for the "demilitarisation and denazification" of Ukraine, echoing a theme of Kremlin propaganda, the false claim that the Kyiv government is controlled by the far right.}}</ref> Putin beskyldte NATO for å true «vår historiske fremtid som nasjon». Putin begrunnet angrepet med å ville beskytte befolkningen mot forfølgelse og [[folkemord]].

Russiske myndigheter hevdet 24. februar at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer.<ref name="nrkurix1"/>

====Russlands påstand om nazister i Ukraina====

Propaganda fra Putin har i mange år gitt inntrykk av at sosiale og politiske forhold i Ukraina styres av nazister. Putin forsøker å fremstille angrepet på Ukraina som en fortsettelse av krigen mot nazistene (det vil si [[andre verdenskrig]]) 1941–1945.<ref>{{Kilde avis|tittel=Putin says he will ‘denazify’ Ukraine. Here’s the history behind that claim.| forfatter=Miriam Berger| url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/24/putin-denazify-ukraine/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-03-05|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=24. februar 2022|sitat=The rhetoric around fighting fascism resonates deeply in Russia, which made tremendous sacrifices battling Nazi Germany in World War II. Critics say that Putin is exploiting the trauma of the war and twisting history for his own interests.}}</ref> Sovjetunionens rolle som en av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i etterkrigstidens Tyskland innebar et fokus på å [[Demilitarisering|demilitarisere]] og [[Avnazifisering|avnazifisere]] Tyskland, og forestillingen om «landet som bekjempet nazistene» ble i 1960-årene fremmet som en del av den sovjetiske identiteten.<ref name="db-garder">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/nazi-lognen-ar-med-propaganda/75514776|tittel=«Nazi-løgnen»: - År med propaganda|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|fornavn=Johannes Fjeld|etternavn=Jorun Gaarder|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat= Historieprofessor og Russland-ekspert ved Forsvarets høgskole Sven G. Holtsmark sier at det er to røtter til denne nazi-retorikken: - Den ene er at det en reell forekomst av ekstreme høyrekrefter i Ukraina. Det var en realitet, og det er en realitet. Blant annet har en del av disse frivillige styrkene en sterk høyreorientert ideologi, sier han, og understreker: - Den ukrainske regjeringen er ikke preget av denne ideologien. I ethvert samfunn vil det være ekstreme krefter, og ikke minst i Russland selv. Men det er ikke disse kreftene som preger dagens Ukraina. Putin forsøker å spille på det historieprofessoren omtaler som et identitetsskapende og tungt minne i den russiske befolkningen: nemlig sårene fra Den store fedrelandskrigen 1941-1945. Det er den andre roten til Putins retorikk.(...) - På 1960-tallet utviklet Sovjetunionen et narrativ om «landet som bekjempet nazistene». Moderne Russland arvet dette narrativet, med sin 9. mai-kultus (Seiersdagen - Tyskland kapitulerte 9. mai i Moskvas tidssone, red.anm.), svarer analytiker Vitalii Rybakk.}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://snl.no/antifascisme| tittel= Antifascisme| sitat=Siden antifascismen eksisterte i kraft av å være en motreaksjon, svant den hen etter de alliertes seier over nazismen og fascismen etter andre verdenskrigs avslutning i 1945. Sovjetunionen benyttet seg imidlertid av antifascismen som et virkemiddel for å skape et kollektivt minne av seieren over nazismen, og fremmet det som en sentral del av den sovjetiske identiteten.| utgiver=[[Store norske leksikon]]| forfattere=Fredrik Fosaas, Jacob Aasland Ravndal og Kurt Dørum| språk=nb-NO}}</ref>

Russiske myndigheter i mange år før bygget opp en forestilling om at Ukraina driver folkemord og at Ukraina er styrt av fascister som støttes av Vesten. Informasjonskampanjen om drap og overgrep på etniske russere er ofte emosjonelt fremstilt og med vanskelig etterprøvbare påstander. Opprinnelig rettferdiggjorde denne fremstillingen konflikten i Donbas fra 2014, i 2022 brukes det til å rettferdiggjøre krigen i Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/z41xo/russland-sprer-desinformasjon-ved-hjelp-av-store-nettverk|tittel=Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk|besøksdato=2022-03-25|språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref>