Redigerer Russisk snue (avsnitt)

== Teorier, kulturelle ringvirkninger, reaksjoner ==
[[fil:Punch - The Prevailing Epidemic.png|mini|340px|''Den seierrike epidemi'': [[Punch and Judy|Mr. Punch]] sitter med [[havregrøt]] foran ilden: «Ah! You may laugh, my boy! It’s no joke being funny with the influenza.» (Tegning fra ''[[Punch]]'', 1891)]]
[[Fil:Everyone has Influenza - The Round of Doctors and Druggists.jpg|thumb|340px|«Hele verden har influensa!» (fransk karikatur fra magasinet ''[[Le Grelot]]''  12. januar 1890). Den arme influensasyke kastes fra den ene til den andre: Leger,farmasøyter, skjelettmusikere og dansende jenter som representerer ''[[kinin|quinine]]'' og ''[[fenazon|antipyrine]].'']]
Pandemien som traff samfunnet i 1889 skilte seg på flere måter fra forutgående influensapandemier. For det første gjelder det de smittedes antall og sykdommens alvorlighetsgrad, for det andre hvor hurtig den spredte seg og hvordan dette ble erkjent og vurdert. 

Det inntrykk som epidemien gjorde høsten 1889 i britisk almenhet, viser seg i et dikt om ''The Russian Flu'' som den senere statsminister [[Winston Churchill]] forfattet som femtenåring og da gikk på eliteskolen [[Harrow School|Harrow]]. Der heter det<ref>''Harrovian School Newsletter'', 10. desember 1940.</ref>:
<poem lang="en" style="margin-left:1.5em; font-style:italic;">
The rich, the poor, the high, the low
Alike the various symptoms know
Alike before it droop.
</poem>
Churchill tematiserer her noe man hadde lagt merke til, nemlig epidemiens «demokratiske» karakter: den skånet ikke de rike, mektige og berømte. Man kunne til og med få inntrykk av at samfunnstoppene var særlig hardt rammet. Statsministeren, [[Robert Gascoyne-Cecil, 3. Marquess of Salisbury|lord Salisbury]], var en av de aller første briter det ble kjent var blitt syk. Det foranlediget ''Liverpool Mercury'' til den refleksjon at stilt overfor en slik sott «svever både herskere og gatehandlere i like stor fare».<ref>«The sovereign is as liable to seizure as the costermonger»: ''Liverpool Mercury'', 2. januar 1890.</ref> Man la også merke til at det blant de syke var uforholdsmessig mange jernbanefolk og postansatte.<ref>Mark Honigsbaum: ''The Great Dread.'' I: ''Social History of Medicine'' 23, Nr. 2 (2010), s. 305, 307.</ref>

Det ble brukt [[stryknin]] i influensabehandlingen. Et engelsk ''Local Government Board'' opplyste at en smittet burde holde sengen, holde seg varm, drikke [[brandy]], innta kinin og [[opium]] og desinfisere sengetøy og klær.<ref>F. B. Smith: ''The Russian Influenza in the United Kingdom, 1889–1894.'' I: ''Social History of Medicine'' 8, Nr. 1 (April 1995), s. 58, 68.</ref>

Andre mottiltak var for eksempel at man i mai 1891 skurte gulvene i [[Palace of Westminster|parlamentbygningen i Westminster]] med [[fenol|karbol]]såpe, røkte ut med svovel og [[kamfer]], og luftet ut i stort mål. Dette virket slett ikke profylaktisk mot virussykdom.

Man grep også til det egentlig allerede grundig diskrediterte miasmeteorien: Den ble enda mer hardnakket da man for eksempel formodet at sykdommens opprinnelse var i Kina, hvorfra det var blåst med vinden helt til Vesten et fint støv fra inntørkede lik. I 1887 hadde en [[Oversvømmelsen av Guleelven i 1887|katastrofal flomkatastrofe]] ved [[Gulelven]] krevd inntil to millioner menneskeliv, så her var det mange nok ubegravde kropper.<ref>''The Times'', 23. januar 1890, s 14.</ref> Derav, og av prinsippet om at en epidemis årsaker må stamme annetsteds fra, kalte russerne epidemien for «kinesisk snue».{{Tr}} Ved siden av tanken om det fine likstøvets virkninger diskuterte man også som mulige årsaker atmosfærisk-miasmatiske følger av fjerne jordskjelv (etter at man fra 1875 fikk stadig mer informasjon om slike ved hjelp av [[seismograf]]ene), vulkanutbrudd (man husket de spektakulære solnedgangene etter [[Krakatau]]s utbrudd i 1883) eller elektriske fenomener som særlig påfallende [[nordlys]]. Man funderte også på kometers innflytelse.<ref>F. B. Smith: ''The Russian Influenza in the United Kingdom, 1889–1894.'' I: ''Social History of Medicine'' 8, Nr. 1 (April 1995), s. 62ff</ref>

I 1892 mente den tyske bakteriologen [[Richard Pfeiffer]] å ha oppdaget en influensabakterie, som ble kalt «Pfeiffers influensabakterie» (''[[Haemophilus influenzae]]''), som den som utløste sykdommen. Men oppdagelsen førte ikke til noen terapi, men sådde en stor forvirring som skulle holde seg til inn i 1930-årene om influensaens årsaker. I virkeligheten er den pfeifferske influensabasillen interessant som en – hyppig, men ikke alltid – sekundært forekommende bakteriell bidragsyter til sykdommen.<ref>F. B. Smith: ''The Russian Influenza in the United Kingdom, 1889–1894.'' I: ''Social History of Medicine'' 8, Nr. 1 (April 1995), s. 69.</ref>

[[Fil:The Scream.jpg|mini|340px|Influensa-inspiriert? ''[[Skrik]]'' av [[Edvard Munch]] (1893)]]
Et tredje kjennetegn ved den russiske influensaen var beretninger om ledsagende psykiske følger, og som fortsatte også etter at selve influensaen var overvunnet, eller først fremtrådte i etterkant. Man talte om «nerveinvalide», plaget av  «post-influensa-depresjon», «letargi», «influensakatalepsi», «hysterisk koma», «[[melankoli]]» og «neurasteni». F. B. Smith og Mark Honigsbaum spekulerer at man i 1890-årenes kulturelle endringer, i litteraturen [[dekadensediktning]]s, billedkunstens [[symbolisme]]s, og [[fin de siècle]]-tidens generelle kretsing rundt sykdom, galskap og død finner en langtids ettervirkning av overstått influensa.{{Tr}} Man har forestilt seg en slik sammenheng for eksempel i [[Edvard Munch]]s berømte bilde ''[[Skrik]]''; dette motivet i forskjellige versjoner begynte han å male i 1893.<ref>Laura Spinney: ''Pale Rider : The Spanish Flu of 1918 and How It Changed the World.'' PublicAffairs 2017, ISBN 978-1-61039-767-4, Kap. 1.</ref> Men slike formodninger er det ikke mulig å belegge direkte.

Forsøkene på å se en sammenheng mellom influensaepidemien og en stigende selvmordsrate er og forblir anekdotisk. Dette bevisproblemet betyr imidlertid ikke at en slik sammenheng faktisk eksisterte, eller at den er å betrakte som usannsynlig.<ref>F. B. Smith: ''The Russian Influenza in the United Kingdom, 1889–1894.'' I: ''Social History of Medicine'' 8, Nr. 1 (April 1995), s. 69ff</ref>