Redigerer Russefeiring (avsnitt)

== Dagens russ ==
Avhengig av hvor i landet man har studert, begynner russefeiringa med russebusser og russekroer på høsten siste året på videregående eller i slutten av [[april]] eller begynnelsen av [[mai]] og varer til 17. mai eller lenger. Russen tar sine avsluttende eksamener etter russemarkeringen, og de som eventuelt stryker kan faktisk bli russ igjen.

=== Bruk av farger ===
[[Fil:Russedans.jpg|thumb|left|Rødruss og blåruss i 17. mai-toget i [[Ålesund]] [[2005]]. Rødruss er avgangslever fra videregående skoler med blant annet allmennfag (tidligere gymnas), blåruss elever med spesialisering innen økonomi (tidligere [[handelsgymnas]]). ]]
[[Fil:Norwegian green russ 2006.05.17.jpg|thumb|Grønnruss fra [[Jønsberg videregående skole]] i 17. mai-toget i [[Hamar]] i [[2006]]. Grønnruss er elever fra videregående skole med studieretning naturbruk. {{Byline|Cato Edvardsen}}]]
Fargene russen bruker på lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men dette er de mest vanlige:
* '''Rødruss''' er elever som oppnår generell studiekompetanse enten det er studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, naturbruk, kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon eller påbygging til generell studiekompetanse.
* '''Blåruss''' er elever som tar ''studiespesialisering'' med økonomi, eller ''service og samferdsel''. Opprinnelig var det ''service og samferdsel'' som hadde den blå russeluen, men etter ønske av elever ved Høyskolene i Kristiania i 1917, ble det endret slik at ''allmennfag'' med økonomi sammen med ''salg og service'' skulle dele den blå russeluen. De første blårussluene kom i [[1916]], men [[1953]], året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, regnes som blårussens fødselsår. Andre steder i landet har andre tradisjoner. Det er for eksempel i Bodø og Stavanger vanlig at yrkesfagselever er blåruss med diverse tilbehør som deler de forskjellige linene, slik som hvite kåper, selebukser vs. bukse.
* '''Svartruss''' er elever som går på en yrkesfaglig studieretning utenom service og samferdsel. Dette gjelder tradisjonelt spesielt for studieretningene elektro og datateknologi, bygg- og anleggsteknikk, og håndverk, design og produktutvikling.
* '''Grønnruss''' er elever som går på fag innen ''landbruk'' og ''naturbruk.'' Det ble tatt i bruk ca. 1995. Disse var tidligere svartruss. Grønnruss var på [[1960-årene|1960-tallet]] avgangselever ved [[realskolen]]e, et skoleslag som ble nedlagt i [[1968]] og overtatt av den obligatoriske [[ungdomsskole]]n som da ble innført.
*'''Lillaruss''' er elever som avslutter 3-årig videregående utdanning, med fordypning i '' formgivningsfag''. I likhet med grønnruss var også lillaruss opprinnelig svartruss. 
* '''Gullruss''' er elever som sitter i sin skoles russestyre, eller i Russens Hovedstyre. Disse bruker som regel bukser i vanlige farger (rød, blå, sort osv.), men får trykket spesielle russekort i gullfarge. For presidenten i Russens Hovedstyre, og for enkeltskolers russepresidenter er det også tradisjon å ha parkasjakke i gullfarge.
I løpet av de siste årene har skillet mellom rød- og blåruss blitt svakere, og elever velger ofte farge etter egen preferanse over tradisjon. Det er også stadig flere yrkesfagselever som velger å være rød- eller blåruss over svartruss, da utvalget av russedresser i rød og blå farge ofte er større.

==== Tidligere brukte farger ====
* '''Gulruss''' var tidligere elever som avsluttet 3 år yrkesskole.
* '''Hvitruss''' var elever som avsluttet 3-årig videregående idrettslinje.
* '''Oransjeruss''' er avgangselever ved ungdomsskolene som siden [[1970-årene|1970-tallet]] har kunnet feire avslutningen som ''oransjeruss''.
* '''Rosaruss''' er [[barn]] som går siste år i [[barnehage]]n og markerer dette med en voksenstyrt imitasjonslek. Eventuelt kan jenter ha rosa klær og gutter lyseblå.
[[Fil:Russ i tog.jpg|thumb|Rødruss og blåruss fra [[Spjelkavik]] videregående skole iført russeluer og -dresser i [[Ålesund]] 17. mai [[2005]].]]

Bruken av grønt, og særlig av lilla, oransje og rosa, som russefarger er ikke blitt særlig utbredt.

=== Russedrakter, -luer og -knuter ===
I forbindelse med russearrangementer, særlig om våren, kler russen seg i røde, svarte eller blå «[[uniform]]er», det vil si forskjellige plagg, for eksempel kjeledresser og snekkerbukser i russefargene, ofte dekorert med merker. Russen i [[Trøndelag]] har tradisjonelt hatt særegne frakker, opprinnelig labfrakker. Disse hvite frakkene blir dekorert med store tegninger eller malerier på ryggen.

Lengre tradisjoner har imidlertid russeluer med lange dusker som på de mer høytidelige [[studentlue]]ne. I luedusken knyttes forskjellige typer knuter, ofte med små gjenstander. Disse knutene er tegn på gjennomføringen av forskjellige ''russeknuter'', det vil si fantasifulle russeoppgaver, men det er ikke noe en hver russ må gjøre, da det er frivillig. Russeknutene blir ofte kritisert fordi de kan innebære ulovligheter, slik som [[blotting]] og [[kidnapping]] av medelever, og potensielt farlige handlinger som inntak av store mengder alkohol på kort tid. De første knutene oppstod på [[1940-årene|1940-tallet]]. Foran på russeluene er det forøvrig en tradisjonell [[kokarde]] i norske nasjonalfarger. Det er tradisjonelt Russens Hovedstyre som lager og viderefører russeknutene, og det slippes om lag 100 knuter årlig, hvorav flertallet er videreført fra tidligere år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.russenshovedstyre.no/|tittel=www.russenshovedstyre.no|besøksdato=2020-11-24|verk=www.russenshovedstyre.no}}</ref> Det er også enkelte videregående skoler rundt om i landet som har sine egne russeknuter.

Russefeiringa innledes enkelte steder med såkalt russedåp på en russekro i mai måned. Da kan skjermen på russeluene bli påmalt eierens kallenavn. Russelua er for øvrig en uhøytidelig variant av den tradisjonelle svarte lua med lang dusk som [[gymnasium|gymnaselevene]] bar under den avsluttende overrekkelsesseremonien der de fikk eksamenspapirene sine. Denne svarte lua ble da en synlig markør på bestått eksamen, og ikke sjelden ble de unge sendt til fotograf for å portretteres iført sin nyervervede stolthet.[[File:Russebil 1981 Narvik.jpg|thumb|Russebil (1981, Narvik)]]
[[File:Galleriet 2015.jpg|thumb|Et bilde av Nesbrubussen «Galleriet&nbsp;2015» viser hvor gjennomført enkelte busser kan se ut. Bussen vant også tittelen Årets Buss på Tryvann i 2015.]]

=== Russebiler, -vans og -busser ===
==== De første russebilene ====
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Bussen_tryvann.jpg|thumb|right|Den påkostede russebussen «Psycho» med sitt enorme lydanlegg fotografert på [[Tryvannshøgda]] i [[Nordmarka]] 10 km nordvest for [[Oslo]] sentrum i 2006. Tryvannsområdet er samlingsted for et stort, årlig russearrangement med festing utendørs.]]
Tradisjonen med egne russebiler oppsto omkring 1950. Russ kjøpte eller overtok gamle personbiler som ble malt røde eller blå og utstyrt med hvite tulletekster og senere også [[reklame]]. I 1950-årene ble [[kabriolet|åpne biler]] fra før 1920 foretrukket. Russebilene var opprinnelig først og fremst paradekjøretøyer i russetoget på 17. mai, men har for mange blitt et nødvendig framkomstmiddel og en sosialt samlende hobby før og i russetiden. Bilene betales delvis med reklame.

==== Overgangen til russebusser og russevans ====
Med bedre økonomi har mindre russebiler de seneste tiårene{{Når}} i stor grad blitt erstattet av [[buss|minibusser]] (vans) og store russebusser, som anskaffes, utbedres og utstyres i flere år før russetiden. Russebussene kunne før ha store påkostede lydanlegg på taket, men fordi dette krever godkjenning for taklast, noe veldig få russebusser har, er dette nå nærmest gått helt bort. En annen grunn til dette er også klagene på støyen uteanleggene lager. En erstatning for dette ble at mange russ begynte med utvendige høyttalere på siden som kommer frem ved å åpne et lokk. Idag har de fleste busser i stedet innvendige anlegg som fortsatt gir mer enn høy nok lyd. Bussene har også spesialbygget interiør eller eksteriør som følger bussens "konsept". I noen tilfeller brukes millioner av kroner på kjøretøyene. Den store pengebruken gjelder spesielt i [[Oslo]] og deler av [[Akershus]] og [[Buskerud]], der det kommersielle presset er ekstra stort.{{Tr}}

[[Fil:Russebussen 1001 Natt.JPG|thumb|Bilde av russebussen «1001 Natt» tatt under [[Tryvannstreffet]] i 2007. Riggen er en såkalt lysrigg.]]
I de senere år har også leie av lysutstyr blitt populært. Nye reguleringer for lyd- og lysanlegg i 2010 førte til at 2009-russen nådde høydepunktet hva enorme anlegg angår. Omsorgen for eksteriøret til bussene er også noe som har utviklet seg med den økende pengebruken. I 2009 valgte eierne av en buss fra [[Bærum]] å kle hele utsiden av bussen i blå puter i tillegg til å ha folie og spraymaling. I tillegg er det mange russ som investerer store summer i eksteriør uten direkte kontakt med bussen. Ved flere videregående skoler arrangeres også russebusskåringer sist i april, som en markering av begynnelsen på russetiden. Navnet på russebilene eller -bussene er ofte humoristiske, som for eksempel russebussen fra [[Stabekk videregående skole|Stabekk VGS]] som i 2002 ble kalt «Gluteus Maximus» (dvs. ''setemuskelen''). {{Tr}}

[[File:MerryMen2013bus.jpg|thumb|right|Eksempel på påkostet eksteriør. Bussen gikk under navnet «Merry Men» og ble sprayet av Asker Farvehandel i [[2013]].]]
Et annet vanlig middel til skape oppmerksomhet for russebussene er å lansere dekknavn for konseptene sine. Disse kan ha sammenheng med et senere utgitt konsept eller være av helt annen karakter. Flere busslag bruker tusenvis av kroner på promotering, gensere, sanger og annet med sine dekknavn flere måneder før russetiden starter.

Kjente artister leies ofte inn for å lage sang til busser. Kobojsarna hadde for eksempel en kjempehit med sangen ''Bambi''. [[Oral Bee]] og [[Mr. Pimp Lotion|Pimp Lotion]] er også blant kjente artister som har laget sanger til blant andre bussene «Launch», «Touchdown» og «Trophy Men».

Statens vegvesen har utarbeidet veiledningsmateriell for godkjenning av russebiler og russebusser.<ref>{{Kilde www|tittel=Russebiler og russebusser|url=http://www.vegvesen.no/Kjoretoy/Sesongbehov/Russ|utgiver=[[Statens vegvesen]]|dato=12. februar 2015|besøksdato=2015-04-17|sitat=Vi ønsker å samarbeide om trafikksikkerhet i russetiden ved kjøp og ombygging av russebiler og russebusser.|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150410054622/http://www.vegvesen.no/Kjoretoy/Sesongbehov/Russ|arkivdato=2015-04-10}}</ref>

=== Telt- og vandreruss ===
Ikke alle som er russ i Norge har buss, van eller bil. I noen områder av landet er det ingen kultur å ha eget kjøretøy. I Trondheim er det vanlig at russen møtes i telt, eller i "russelokaler" som noen russegrupper har leid.

=== Russekort ===
[[Fil:Russekort_sognruss2003.jpg|thumb|Russekort fra [[2003]].]]
Hver enkelt russ har som oftest egne russekort. Russen designer sitt personlige russekort, og velger selv hva man skal ha på det, men det er vanlig å ha med et bilde, et sitat, og personopplysninger. Personopplysningene som er oppgitt på kortet er oftest adresse og telefonnummer. Som regel er personopplysningene som er oppgitt på kortet falske, eller erstattet fullstendig av et humoristisk innslag. Disse kortene blir byttet russen imellom, samt delt ut til familiemedlemmer og barn.

=== Russerevyer ===
Ved en del videregående skoler er det tradisjon for å sette opp [[Revy|russerevy]].

=== Russeavis ===
En russeavis er en avisliknende trykksak som utgis lokalt til 17. mai av russen ved mange store videregående skoler. Avisene inneholder først og fremst tullereportasjer, [[vits]]er, presentasjon av avgangselevene ved skolen og [[annonse]]r. Russeavisene blir solgt av russen til forbipasserende på gata. Den første russeavisa i Norge kom ut i [[1919]]. I [[1931]] kom den første blårussavisa.

=== Russetog ===
[[Fil:Norwegian russ 2006.05.17.jpg|thumb|Rødruss fra [[Hamar katedralskole]] i 17. mai-toget [[2006]]. Her med vannpistoler og plakater med ironiske tekster.{{Byline|Cato Edvardsen}}]]
I flere norske byer er det egne russetog etter barnetoget 17. mai. Russetoget er en parade av russebiler, dansende russ og utkledte russ med humoristiske [[parole]]r. Russetogene var tidligere populær underholdning, og russen kritiserte samfunnet med ironiske og treffsikre tekster med sine plakater og paroler. Idag er dette fraværende, og russetogene preges av mye bråk og "fyll" uten samfunnskritiske eller humoristiske innslag.

=== Russerop ===
Russens stammerop ''[[Chickelacke]]'' oppstod i [[Oslo]] i [[1934]]. Det var laget etter mønster av et dansk [[speiderbevegelsen|speiderrop]]. Det brukes sjeldent eller nesten aldri blant russetogene på 17. mai lenger.

::''Chickelacke, chickelacke, show, show, show!''
::''Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow!''
::''Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh!''
::''Julekake, julekake, hjembakt brød!''

Blårussropet går som følger:

::''Via, via, bom-bom-bom, bom get a rat-trap, bigger than a cat-rap, bom get a cat-rap, bigger than a rat-trap,
::''Cannibal, Cannibal, Sis, bom, rah. Blåruss, Blåruss, rah-rah-rah. Business, business, business!!!''

=== Kristenruss (KRUSS) ===
Som reaksjon på russens voldsomme fokus på sex og rus er det blitt dannet flere bevegelser som legger vekt på at man skal ha en russetid uten dette som det sentrale innholdet. [[Kristenruss]]en, ofte kalt «krussen», består av [[kristendom|kristen]] russ og har blant annet en rusfri festival i [[Kragerø]] og  eliteknuter til erstatning for de som refererer til sex og alkohol. [[JesusRussen]], en del av [[Ny Generasjon]], er også en alternaltiv russeorganisasjon.

=== Konsepter, låter og logo ===
{{Utdypende artikkel|Russemusikk}}
I de siste årene har det blitt mer og mer vanlig å skaffe seg russelåter på enten russevan eller russebuss. Russebussene har et «dekknavn» som slippes ut før selve «konseptet» kommer. Mange bussrusser opererer med et «teasernavn» for å markere at man skal feire russetiden sammen. Det er vanlig å slippe teasernavnet allerede 13–14 måneder før russetiden egentlig starter. Dekknavnet slippes 6–7 måneder før russetiden. Konkurransen om hvilken russelåt som blir årets låt, har også blitt stor. Derfor betaler enkelte russ tusenvis av kroner for at folk skal lage låt for dem. Noen betaler opp mot 100 000 kroner for å få sin egen russelåt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/russelat-sjokkerer-politiet/67364597|tittel=Opp mot 100.000 for én russelåt|besøksdato=2018-05-14|forfattere=|dato=2017-03-3|forfatter=Braseth, Sofie|utgiver=[[Dagbladet]] Kultur|sitat=}}</ref>
[[Fil:Powerline 2015.jpeg|thumb|Bilde av loungen til «Powerline 2015 - Romeriksrussen».]]De fleste russ har egne grupper, uavhengig om man er på buss eller ikke. Tendensene som før eksisterte i kun noen deler av landet, har spredd seg over hele Norge. Fokuset på effekter og sanger som representerer russegruppa har økt, og det har blitt større konkurranse mellom russegrupper og mellom leverandørene. I tillegg til russelåter er det også blitt vanligere å kjøpe logo til både dekknavnet og konseptet. Det har blitt et eget marked for russelogodesignere, og mange grafiske designere spesialiserer seg innenfor akkurat dette feltet. Mange grupper lager logo selv, men en stor andel kjøper av en profesjonell logodesigner. Logoen trykkes på russeklær, russebånd og bannere, det lages egne klistremerker med logoen på, og de med russebuss, russebil eller russevan har logoen foliert på kjøretøyet.