Redigerer
Rudolf Hess
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fangenskap og død == Rudolf Hess fløy på egen hånd [[10. mai]] [[1941]] til [[Storbritannia]], angivelig for å få i stand en [[fredsavtale]] mellom [[England]] og [[Tyskland]]. Rustningsminister [[Albert Speer]] var til stede på [[Berghof]] da Hess dro, og fikk med seg at to av Hess' [[adjutant]]er ankom med et personlig brev fra Hess til Hitler. Luftwaffes eksperter forsikret Hitler at Hess kom til å styrte i havet. Men Hitler mistrodde alltid fagfolk og visste hvor dyktig Hess var som pilot, så han sendte i hast ut et [[kommuniké]] som fordømte Hess' innfall. I 1945 satt de to adjutantene hans fortsatt fengslet, og Speer sa bittert at «''skikken med å straffe overbringere av dårlige nyheter, hittil var praksis bare i [[Orienten]]''».<ref>[[Hugh Trevor-Roper]]: ''Hitlers sidste dage'' (s. 74-75), forlaget Cicero, 2002, ISBN 87-7714-489-9</ref> Hess ble umiddelbart tatt til fange av engelskmennene. Senere samme år erklærte Hitler ham sinnssyk, og fordømte sin gamle venn som landsforræder. Han ble holdt fanget i blant annet [[Tower of London]], inntil han i [[Nürnbergprosessen]] i [[1946]] ble dømt til livsvarig fengsel. Tiltalen omfatter alle fire punkter, og tribunalet i Nürnberg fant ham skyldig på punkt 1 og 2, men ikke punkt 3 og 4:<ref name="current">{{Kilde artikkel|tittel=Verdicts of the Nuremberg Trial|publikasjon=Current History|url=|dato=november 1946|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=410|sitat=}}</ref> #Konspirasjon (sammensvergelse) for å utføre forbrytelser i punkt 2–4; # [[Forbrytelse mot freden|Forbrytelser mot freden]] # [[Krigsforbrytelse|Krigsforbrytelser]] # [[Forbrytelse mot menneskeheten|Forbrytelser mot menneskeheten]] Dommen ble sonet sammen med seks andre dømte krigsforbrytere i det allierte [[Spandaufengselet]] i [[Berlin]]. Ettersom Hess hadde sittet nesten hele krigen i britisk forvaring er ingen deltagelse i noen krigsforbrytelser blitt påvist. Til gjengjeld stod han fullt og fast ved nasjonalsosialismen i sin tale til aktoratet i Nürnberg, selv etter bevisførselen for hvilke overgrep det nasjonalsosialistiske styret hadde begått: «''Jeg fikk i mange år av mitt liv lov å arbeide under den største sønn mitt folk har frembrakt i sin tusenårige historie. Selv om jeg kunne, ville jeg ikke slette denne tiden fra mitt liv. Jeg er lykkelig over å vite at jeg gjorde min plikt mot mitt folk – min plikt som tysker, som nasjonalsosialist, som en lojal tilhenger av Føreren. Jeg angrer ikke noe...''». [[Fil:Rudolf Hess at Nuremberg prison.jpg|thumb|left|Rudolf Hess (1894-1987) i sin celle i [[Nürnberg-prosessene|Nürnberg]] i november [[1945]].]] [[Fil:Nuremberg-1-.jpg|thumb|Rudolf Hess i fremste rekke mellom [[Hermann Göring]] helt ytterst og [[Joachim von Ribbentrop]] under [[Nürnbergprosessen]] etter [[andre verdenskrig|krigen]].]] [[Fil:Goring&Hess.gif|thumb|Filmklipp av Göring og Hess som samtaler under rettsforhandlingene.]] Fra og med [[1966]] var han eneste fange, «fange nr 7» som han ble kalt, og de siste årene sterkt fysisk svekket, ettersom [[Sovjetunionen]] la ned [[veto]] mot løslatelse. Det har vært spekulert i om grunnen var at Hess hadde ønsket å slutte fred med de vestallierte i 1941, og danne en allianse for felles front mot [[Sovjetunionen]]. Fremtredende tyske konservative politikere engasjerte seg gjennom flere tiår for Hess, og fordømte det de kalte en umenneskelig behandling. Den britiske hovedanklageren i Nürnberg, Hartley Shawcross, betegnet behandlingen av Hess som «en skandale», og [[Winston Churchill]] skrev i boken ''The Grand Alliance'' i 1950 at han syntes livstidsdommen var i strengeste laget. I [[1974]] ble det uro, da det fra britisk hold ble påpekt at om Hess ble holdt i fengsel til sin død, ville han fremstå som en [[martyr]] og huskes, ikke for sine misgjerninger, men for behandlingen han selv ble utsatt for. Den russiske ansvarshavende, Romanovskij, var privat enig i dette, men avgjørelsen måtte tas av toppledelsen, og han mente de militære implikasjoner ville bli for store. Faktisk ble det slik at den russiske guvernøren sensurerte store deler av Hess' brev til konen. Han beordret også de russiske vokterne til å ta fra Hess brillene hans når lyset ble slått av for kvelden - en praksis de tre vestmaktene aldri fulgte.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/7017191.stm Dominic Casciani: ''British sympathy for jailed Nazi'',] [[BBC]] 28. september 2007</ref> I løpet av [[1987]] begynte det imidlertid å komme signaler fra sovjetiske myndigheter om at de var beredt til å revurdere sitt standpunkt. Mer skjedde ikke før Hess [[17. august]] [[1987]] ble funnet død i et uthus i Spandau-fengselets hage med en elektrisk ledning rundt halsen. Den offisielle [[obduksjon]]en fastslo dødsårsaken som [[selvmord]] ved hengning. Sønnen, [[arkitekt]]en [[Wolf Rüdiger Hess]], hevdet derimot til sin død i 2001 at faren ble drept av britisk ''[[Special Air Service]]'', selv om britiske [[arkiv]]er ikke røpet noen interesse for å bringe ham til taushet. Sønnen påpekte at den 93 år gamle Hess hadde vært for redusert til å snøre sine egne skolisser, så det var utenkelig at han kunne klart å knyte en elektrisk ledning til en [[renneløkke]].<ref>[https://warfarehistorynetwork.com/article/was-rudolf-hess-murdered/ Ble Rudolf Hess myrdet? ''Warfare history]</ref> Det ble foretatt ny obduksjon av vesttyske [[rettsmedisin]]ere som konkluderte med at Hess ble drept ved [[kvelning]]. De viste blant annet til at merkene på Hess' hals var uforenlige med merkene som en hengning etterlater. Og sommeren [[1987]] hadde Hess sendt inn en skriftlig klage til fengselsledelsen på en [[USA|amerikansk]] fangevokter, Anthony Jordan. Hess hevdet at Jordan opptrådte så truende at han fryktet for sitt liv. Samme mann var alene om å holde oppsynet med Hess den formiddagen han ble funnet død. Rudolf Hess ble gravlagt i [[Wunsiedel]], og hans dødsdag er blitt minnet ved [[Nynazisme|nynazistiske]] marsjer der, fram til byens befolkning aksjonerte mot disse under [[slagord]]et «''Wunsiedel ist bunt, nicht braun''» («Wunsiedel er fargerikt, ikke brunt»). Graven ble slettet i juli 2011, da familien ikke fikk fornyet leiekontrakten, og det var da blitt et uønsket samlingssted for nynazister. Hess' jordiske rester ble kremert og deretter spredt til havs.<ref>{{Kilde www |url = http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-14232768 |tittel = Top Nazi Rudolf Hess exhumed from «pilgrimage» grave |besøksdato = 2011-07-25 |utgivelsesdato = 2011-07-21 |format = HTML |utgiver = BBC |språk = en }}</ref> På gravsteinen hans sto ordene «''Ich hab's gewagt''» («Jeg våget det»).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon