Redigerer Rudolf Höß (avsnitt)

=== Auschwitz ===
Året etter gikk han inn i [[Waffen-SS]], og i 1940 ble han kommandant for Auschwitz Birkenau, en stilling han hadde til 1943. I denne perioden administrerte han drapene på et stort antall jøder og andre personer som var uønsket i [[Det tredje rike]] (Tyskland 1933–1945).

[[Fil:Hoess4.jpg|miniatyr|Amerikanske soldater utleverer Höß til polakkene 25. mai 1946]]
Han opplyste selv at absolutt lydighet og streng disiplin til fordel for staten falt ham naturlig, og at han ankom Auschwitz Birkenau i slutten av april «full av pågangsmot». Hensikten helliget alle midler, så da han gikk tom for [[piggtråd]] under byggingen av leiren, sørget han for at noe ble stjålet. De første fangene i Auschwitz var 30 «velprøvde medarbeidere» fra hans tid i Sachsenhausen: «Helt fra starten av innså jeg at vi bare kunne få noe brukbart ut av Auschwitz om alle arbeidet hardt og utrettelig, fra kommandanten og ned til siste fange. Men for å engasjere alle i dette, måtte jeg bryte med alle tradisjonelle fremgangsmåter i konsentrasjonsleirene.» «Splitt og hersk» var nemlig Höss' motto, og han gjorde derfor veteranfangene til ''[[kapo]]'''er som fikk bedre mat og målsydde klær mot å føre oppsyn med de andre fangene. Slik ble innsatte gjort til kommandantens medskyldige.

5. september 1941 ble [[blåsyre]]-preparatet [[Zyklon B]] første gang brukt til gassing av mennesker i Auschwitz – nesten 600 sovjetiske [[krigsfanger]] og rundt 300 syke sivile fanger. Höss sa om dette: «Jeg må si rett ut at gassingen virket beroligende på meg, da masseutryddelsen av jødene skulle begynne i overskuelig fremtid. Jeg gruet meg alltid til skytingen. Men nå var jeg beroliget, fordi vi ville bli spart for alle disse blodbadene.»<ref>Guido Knopp: SS, forlaget Historie & kultur, Oslo 2007, ISBN 978-82-92870-02-0</ref> For ham var det gjerningsmennene som skulle spares. «Jeg trivdes ikke lenger i Auschwitz etter at masseutryddelsen begynte. Jeg var misfornøyd med meg selv.» Når han beklager drapene, har det ikke med ofrene å gjøre: «I dag innser jeg også at utryddelsen av jødene var et feilgrep og et meget alvorlig feilgrep. Nettopp på grunn av denne masseutryddelsen har hele verden lagt Tyskland for hat.» Ett sted ser han likevel ut til å få mistanke til sine egne uttalelser: «Selv om [[sigøyner]]ne skaffet meg mange ergrelser i Auschwitz, var de likevel mine yndlingsfanger – hvis man i det hele tatt kan bruke et slikt uttrykk.» Historikeren Martin Broszat konkluderer: «Den egosentrisitet som er så egen for ham, får ham til å omgjøre et lumskt mord på vergeløse barn til en morders indre tragedie.»<ref>Hallvard Rieber-Mohn: «I menneskenes hender», ''Frisprog – mer enn ord'' (s. 148-9), Riksmålsforbundet, Oslo 2003, ISBN 82-7050-055-0</ref>

17. juli 1942 fikk han besøk av [[Himmler]], som interessert overvar gassingen av en transport med 449 jøder fra [[Nederland]]. Himmler var i «utmerket, ja, glimrende humør», bevilget seg et glass [[rødvin]] og til og med «røkte, noe han ikke pleide å gjøre».<ref name="Guido Knopp: SS">Guido Knopp: ''SS''</ref>

1. desember 1943 ble han erstattet som kommandant i Auschwitz av [[Arthur Liebehenschel]]. De to byttet stillinger, slik at Höß gikk over til å bli formann for Amt D I i [[SS Wirtschaftsverwaltungshauptamt]] (WVHA), hvor han blant annet hadde overoppsynet med konsentrasjonsleirene og utredet metoder for massedrap. Han introduserte der [[Zyklon B]] som han allerede hadde testet ut i Auschwitz, gassen som mer enn noe forbindes med [[holocaust]]. Han ble også assistent for WVHAs leder, [[generalløytnant]] [[Richard Glücks]].

Etter Himmlers personlige anbefaling ble han igjen sendt til Auschwitz den 8. mai 1944, for å forberede mottaket av og drapene på [[Ungarn|ungarske]] jøder i [[Auschwitz|Auschwitz II Birkenau]]. Denne operasjonen ble kjent som ''Aktion Höß''. Han forlot etter denne «aksjonen» Auschwitz og [[Richard Baer]] overtok kommandoen.<ref>Arendt, H. (2002). ''Eichmann in Jerusalem: A report on the banality of evil. On Genocide; an anthropological reader.'' Eds. Alexander Laban Hinton. Oxford; Blackwell Publishing.</ref>
[[Fil:Rudof Höss depondo no Tribunal de Nuremberg.jpg|thumb|Rudolf Höß som vitne under [[Nürnbergprosessen]]. Han ble senere dømt av et polsk militærtribunal i Auschwitz, og henrettet der.]]
For å gi det hele et skinn av lovlydighet, innskjerpet han at leirens personale ikke hadde lov å drikke eller røyke i arbeidstiden og måtte fremstå velstelte som et godt eksempel for fangene: «Jeg gjør oppmerksom på at det hører med til tjenesteuniformen å være barbert.» De av leirpersonalet som benyttet seg av [[sykkel]], måtte sørge for at baklys, klokke etc var i reglementert orden – ellers måtte de regne med ''den strengeste straff''.<ref name="Guido Knopp: SS" /> Videre var han meget stolt av «de nyanlagte hageanleggene» og forbød personalet å tråkke i dem, samtidig som han oppfordret SS til å anlegge egne hager: «De gifte SS-førerne, -underførerne og -mennene kan bare gjerde inn så mye hageområde rundt boligen som de kan vedlikeholde selv.»

Höß bodde sammen med familien i en villa like utenfor Auschwitz-leiren. Villaen lå så nær leiren at de kunne se fangebrakkene og krematoriet fra vinduene i andre etasje. Familien hadde der et komfortabelt liv med gartnere, kokk, barnepike, vaskehjelp og egen sjåfør. Barna var klar over at faren drev en fangeleir, og de så arbeidere i stripete fangedrakter arbeide i hagen.<ref name="Harding" /> Höß' kone Hedwig beskrev tiden i Auschwitz som lykkelig.<ref name="JPost" />