Redigerer Rotenon (avsnitt)

=== En seiglivet myte at ''alt liv'' drepes ===
Når det tilsettes vannmiljøet brytes det ned i løpet av kort tid, primært av sollys, luft og organisk materiale (se '''nedbrytning i vann'''). Rotenon er en ikke-selektiv [[gift]], hvilket betyr at det dreper både parasitten og verten, og en andel av bunndyrfaunaen med gjeller, som er sensitive til den konsentrasjonen av rotenon som benyttes. Det er derimot en seiglivet myte at rotenon "dreper alt liv", og som regel er det meste av taksa (90-95% i elver) tilbake etter få måneder til et år etter behandling.<ref>{{Kilde bok|tittel=The eradication of invasive species using rotenone and its impact on freshwater macroinvertebrates|etternavn=Kjærstad|fornavn=Gaute|utgiver=Doctoral theses at NTNU|år=2022|isbn=978-82-326-6270-8|utgivelsessted=Trondheim|side=1-100}}</ref> De taksa som var borte etter behandling var generelt også i utgangspunktet sjelden. I slike tilfeller er det vanskelig å skille mellom en effekt av rotenon og deteksjonssannsynlighet og/eller mellomårsvariasjoner. En minimal effekt på andre dyr enn fisk skyldes a) at det meste av mindre dyr som finnes innenfor et visst område i vassdraget, har hvilestadier i vann som ikke rammes, b) voksenstadier finnes på land (som f.eks. flyvende stadier hos insekter), c) de finnes oppstrøms behandlingsstrekket, eller d) arten reduseres kun i antall og et fåtall individer gjenoppbygger bestanden. Alt som ikke har gjeller, som f.eks. pattedyr og voksne amfibier, rammes generelt ikke av rotenonkonsentrasjoner som brukes mot fisk. [[Snegler]] og biller er også vist til å være svært tolerante taksa <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Effects of Rotenone Treatment on Lotic Invertebrates|publikasjon=int. rev. hydrobiology|url=https://doi.org/10.1080/03680770.1983.11897361?|dato=2011|forfattere=Kjærstad, Gaute; Arnekleiv, Jo Vegar|hefte=96|sider=58-71}}</ref>. I tillegg har for eksempel arter som [[elvemusling]] en atferd hvor den lukker seg, og tåler dermed korte perioder med rotenon i systemet <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Elvemusling i Fusta, Nordland – konsekvenser av rotenonbehandling i vassdraget og tiltak for å sikre bestanden av musling|publikasjon=NINA Rapport|url=https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2374952|dato=2015|forfattere=Larsen, Bjørn Mejdell|hefte=1189|sider=1-54}}</ref>. 

En midlertidig indirekte effekt vil oppstå ved at fugler og dyr som lever av fisk og bunndyr vandrer ut av området for å skaffe seg mat. Disse vender tilbake når fisk og bunndyr er reetablert i vassdraget. Kreps kan overleve rotenonkonsentrasjoner mange ganger høyere enn fisk. Lengden på eksponeringstiden vil også spille inn. Kreps som oppholder seg i grunne soner hvor nedbrytingen av rotenon skjer raskest har gode muligheter til å overleve. Amfibier, med unntak av rumpetroll som dør raskt av rotenonpåvirkning, har en rotenontoleranse et sted mellom fisk og kreps.