Redigerer Rosekrigene (avsnitt)

== Lancasters motangrep ==
Hertugen av York forlot London senere i 1460 sammen med Salisbury, for å konsolidere sin stilling i nord, hvor dronning Margarets hær ifølge rapportene samlet seg nær byen [[York]]. Hertugen inntok en defensiv stilling på [[Sandal Castle]] nær [[Wakefield]] julen 1460. Margarets hær var omkring dobbelt så stor som hertugens, men allikevel beordret han den [[30. desember]] et stort angrep. Hans hær led et knusende nederlag i [[slaget ved Wakefield]]. Hertugen falt selv i slaget, og Salisbury og hertugens 17 år gamle sønn [[Edmund, jarl av Rutland]] ble tatt til fange og [[halshugging|halshugget]]. Margaret ga ordre om at de tre ledernes hoder skulle plasseres over byportene i York. 

I henhold til ''Act of Accord'' ble den 18&nbsp;[[år]] gamle [[Edvard IV av England|Edward, jarl av March]] tronarving, ettersom han var hertugen av Yorks eldste sønn. Salisburys arving, Warwick, ble Englands største jordeier. Margaret reiste lenger nordover for å sikre seg skotsk støtte. [[Mary av Gueldres]], den skotske dronningen, lovet å gi henne en hær hvis England avsto grensebyen [[Berwick-upon-Tweed]] og prins Edward forlovet seg med hennes datter. Margaret gikk med på dette. Hun hadde ikke penger til å betale hæren med, og kunne dermed ikke tilby soldatene annet enn det de kunne plyndre sør i England; grensen for hvor de kunne plyndre ble satt til elven [[Trent, England|Trent]]. Hun tok med hæren til [[Kingston upon Hull|Hull]], og rekrutterte flere soldater underveis.

Samtidig møtte Edward av York [[Jasper Tudor, 1. hertug av Bedford|Pembrokes]] hær som kom fra Wales, og slo dem i [[slaget ved Mortimer's Cross]] i [[Herefordshire]]. Han inspirerte sine menn med en «visjon» om tre soler ved daggry, et fenomen kjent som «[[parhelion]]», som han sa symboliserte de tre overlevende sønnene av Richard av York, og var et sterkt tegn på forestående seier. Han valgte senere en strålende sol som sitt personlige emblem. 

Margaret gikk sørover, og hæren hennes gjorde enorm skade mens den plyndret seg gjennom det sørlige England. I London brukte Warwick dette for å styrke støtten til yorkistene, og fikk blant annet [[Coventry]] til å skifte side. Han hadde dog ventet for lenge med å samle en hær, og uten Edwards hær som støtte ble han overrasket av lancastrianernes ankomst ved St. Albans. I [[andre slag ved St. Albans]] vant Lancaster sin største seier så langt. Yorkistene hadde med seg kong Henrik, og etterlot ham uskadd under et tre. Kongen slo tretti av lancastrianernes soldater til riddere umiddelbart etter slaget. I London brøt panikk ut på grunn av ryktene om herjinger. Byens porter ble stengt, og dronningen fikk ikke forsyninger til sine styrker, som plyndret [[Hertfordshire]] og [[Middlesex]].