Redigerer Romersk kunst (avsnitt)

=== Kunstsamlinger ===
[[Plinius den eldre]] erklærte at de malerier som ble plyndret fra de greske templene på [[Sicilia]] i år 211 f.Kr. var begynnelsen på jaget etter gresk kunst for romerne. Slike malerier som først ble plassert i offentlige bygninger som trofeer på erobringer. Allerede i løpet av 100-tallet f.Kr. dukket private kunstsamlere opp. En romer skal ha betalt hele 36 000 ''denarii'' for et bilde fra 300-tallet f.Kr. En enorm sum sammenlignet med at en [[slave]] kostet 500 og fri arbeider kostet 250 i året.<ref>Honour, Hugh & Fleming, John (1982): ''A World History of Art''. Side 153.</ref> Samlemanien etter gresk og hellenistiske mestre fra rike romere stimulerte et behov for kopier for de som ikke kunne skaffe seg originaler. [[Retorikk|Retorikeren]] [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilianus]] foraktet kopistene som «bastarder» og [[Seneca den yngre]] pekte på at det var en forskjell mellom fortidens guddommelig inspirerte kunstnere og hans egen samtids kunstneriske kopister.<ref>Honour, Hugh & Fleming, John (1982): ''A World History of Art''. Side 153.</ref>

[[Fil:Meister der Demetrius-Kirche in Saloniki 001.jpg|thumb|Utsnitt av bysantinsk mosaikk fra 600-tallet eller senere, Saloniki.]]En forklaring på at samtidens romerske kunst ble mindre verdsatt framfor den tidligere opphøyde status som grekerne ga sine kunstnere kan være at holdningen til kunstnerne og deres kunst tjente andre og nye hensikter. Kunst som var dedikert til gudene i en helligdom måtte nødvendigvis ha mistet mye av sine religiøse betydning straks de ble fjernet og plassert som dekorasjon i private romerske hjem. Den nærmeste okkulte aura som omga tidligere kunstnere var noe romerske kunstnere ikke kunne håpe på å oppnå når de skapte luksusgjenstander, samleobjekter og statusobjekter for det romerske adelsskapet. Billedkunst ble således redusert, og både [[Cicero]] og Seneca anså at maleri ikke var en del av de frie kunstarter.